Mannen til sin kone: "Jeg har tydeligvis gjort noe som har irritert deg...".

Tekst overflødig.

Teksten på bildet: "Dagens spesialitet.....Froskelår". (Populært i Frankrike).

Teksten på bildet, mannen til kona: "Kjæreste, Jeg har en tilståelse å komme med.....Jeg har en elskerinne...".

Skjebnesvanger telefon

Skjebnesvangert utroskap:
.
- "Hallo"?
.
- "Hallo vennen. Det er pappa....Er mamma i nærheten av telefonen"?
.
- "Nei, hun er oppe på soverommet sammen med onkel Paul".
.
Etter en kort pause sier pappa: - "Men, vennen min, du har jo ingen onkel Paul".
.
- "Joho, det har jeg, og han er oppe på soverommet sammen med mamma akkurat nå"!
.
Kort pause.
.
- "Jaha, okei da. Dette er hva jeg vil du skal gjøre: Legg fra deg telefonen, løp ovenpå, bank på soveromsdøren og rop til mamma at pappa akkurat kjørte inn i oppkjørselen".
.
- "Ok, pappa, bare et lite øyeblikk".
.
Noen få minutter senere kommer den lille piken tilbake i telefonen:
.
- "Jeg gjorde det pappa".
.
- "Og, hva hendte da vennen?", spurte pappa.
.
- "Jo, mamma ble kjemperedd. Hun hoppet ut av sengen uten klær på og løp rundt og skrek. Så snublet hun i gulvteppet, slo hodet i kommoden og nå rører hun ikke på seg i det hele tatt"!
.
- "Å herre min Gud! Hva med onkel Paul"?
.
- "Han hoppet ut av sengen uten noen klær han også. Han hoppet ut av bakvinduet og ut i svømmebassenget. Men jeg tror ikke han visste at du hadde tømt ut alt vannet i forrige uke. Nå ligger han på bunnen og han rører ikke på seg han heller"!
.
Laaang pause.
.
Pappa: - "Svømmebasseng? Er dette nummer 457 78 510"? (Innsendt av Å.H.)

Hvor er du?

En kvinnelig hjernecelle endte ved en misforståelse opp i ett mannshode. Hun så seg nervøst omkring, det var helt tomt og stille.
.
- "Hallo...", ropte hun, men ikke noe svar.
.
- "Er det noen her...", ropte hun litt høyere - ikke noe svar.
.
Nå begynte den kvinnelige hjernecellen å føle seg ensom og .........redd og skrek så høyt hun kunne;
.
- "HALLO .ER D.........ET NOEN HER!?"?
.
Da hørte hun en svak stemme som svarte: "Vi er her nede...". (Innsendt av Å.H.)

Sovjetlederne hadde avvist alle Hitler's forsøk på å få Sovjetsamveldet til å undertegne de internasjonale avtalene som regulerer krigføring mellom stater og hvordan krigsfangene skal behandles. For dem var det en total ideologisk krig som skulle føres uten tanke på den vanlige soldat eller sivilist. I Sovjetunionen var det frykten som rådde og det hemmelige politiet sine militæravdelinger organisert i NKWD hadde all makt. En stor del av offiserene i NKWD var jøder og ble sett på av befolkningen som en jødestyrt terrororganisasjon. Bildet over er av en tysk soldat som tar seg inn i en brennende sovjetisk landsby.

Disse fire elementene er det som sammen skaper den totale krig på Østfronten: 1. Komunistisk/sovjetisk mentalitet, 2. Ingen signering av krigsregulerende lover eller avtaler, 3. Den brente jords taktikk og 4. Partisankrigføring.

Etter Vest-europeisk tenking er en slik måte å føre krig på utenfor fatte- og tilpasningsevne. Den disiplinerte tyske Wehrmacht hadde intet å stille opp mot en slik kampmetode. Veldige sovjetstyrker sto bak deres egne linjer og siden fronten var lang og åpen hadde disse styrkene ingen problemer med å motta forsterkinger og ledelse. Noe var forberedt på forhånd, men mye gikk seg raskt til i løpet av sommeren 1941.

Da høsten kom og de sovjetiske veiene oppløste seg til nærmest bunnløse muddersklier var hestene gode å ha. Her fra en tysk kolonne som har fraktet forsyninger til en enhet.

Også om vinteren hadde tyskerne glede av hesten og sledene sine i transporttjenesten.

Begge bildene over viser typiske mål for de sovjetiske partisanenhetene som kunne variere fra noen få personer til enheter på rundt 4 til 5 hundre mann, som var den vanlige regions-størrelsen. Senere ble det dannet brigader med flere tusen mann som gikk til feltslag med tyskernes bakre tropper.

Angrepene i de bakre linjene og overfall på forsyningskolonnene var virksomme fra et par dager etter at Operasjon Barbarossa hadde startet. Tyskerne var underlegne sovjeterne i alt, både soldater, panzer, artilleri og fly. De hadde ingen høyt kvalifiserte frontenheter å avsette til sikring av de bakre linjer. Altså måtte nye løsninger finnes. I en slik partisankrig duger ikke eldre menn i reservestyrkene. Her kreves hardhet, seighet, utholdenhet, sluhet og en mengde andre egenskaper som de fleste vanlige vesteuropeere ikke har.

I noen områder ble det organisert styrker bestående av den frivillige lokale befolkning som så på kommunistene som mordere og ønsket en frigjøring fra Moskva-styret. Så fort denne krigen gikk hadde ikke tyskerne et ferdig opplegg for å trekke innfødte som var befridd fra kommunistregimet inn i sin egen totale krigføring. Tysk krigføring var basert på tradisjonelle vesteuropeisk linjekrigføring etter de lovene som gjaldt for krig. Det var dumt, men slik var det bare.

De eneste som lærte seg en slik anti-partisankrigføring av nødvendighet var Det Britiske Imperiet. Den sadistiske råheten som britene hadde bygget og regjert det enorme Imperiet sitt med var fullstendig fremmed for tyskerne. Over er et bilde av hvordan britene knuser Sepoy-opprøret i India.

Det jødiskdominerte NKWD på sin side var de ledende eksperter på råhet, ondskap og sadisme og over ser vi et typisk eksempel på deres terror etter at tyskerne befridde Latvia sommeren 1941. Merk deg at ofrene her er bakbundet. Kommunistene likte å skyte bakbundne ofre i nakken. Vi skal se flere eksempler på det. Dette var hva tyskerne måtte stille opp mot.

Over er et eksempel på hvordan sovjeterne behandlet tyske soldater som var tatt til fange. Bakbindingen tyder om at her hadde jødiske NKWD-offiserer moret seg.

Den tyske overkommandoen ba SS om hjelp og det fikk de. For å kunne utkjempe en slik partisankrig i ukjent land valgte man seg ut såkalte krypskyttere som var fengslet i Tyskland fordi de hadde skutt ulovlig vilt. De såkalte krypskytterne som ikke hadde skutt viltet, men fanget det med feller eller lignende ble ikke tatt opp i den nye enheten som ble dannet. Kravene var utenom det også så strenge at kun rundt 50 mann ble tatt opp i starten i juli 1940 og utplassert i det okkuperte Polen. Der holdt de seg uten nevneverdige innsatser til utpå høsten 1941 og vokste i antall. I januar 1942 forflytter avdelingen seg til Hviterussland for å delta i antipartisankrigen som da raste bak de tyske linjene.

Bildet over viser en av den andre verdenskrigs mest mytiske personligheter, SS-Oberführer Oscar Dirlewanger. Han hadde vært med i den 1. verdenskrig og ble der såret flere ganger hvorav en svært alvorlig. Han kjempet siden i de såkalte frikorpsene mot den røde terror og ble igjen såret et par ganger. Han var en født leder og førte sine menn alltid fra front. Da kommunistene i Moskva prøvde å starte verdensrevolusjonen i Spania var Dirlewanger igjen på pletten som frivillig. I den andre verdenskrig ble han igjen såret gjentatte ganger og ble også tildelt Ridderkorset for personlig tapperhet. Dirlewanger hadde også en universitetsgrad innen politikk. Med andre ord en svært allsidig og spesiell mann. Han er fremdeles så hatet av jødesiden at de ofte fjerner ridderkorset fra bilder av han for å ydmyke han.

Her er kragespeilet på uniformene til sonderkommandoen. Siden det som interesserer oss i denne artikkelen er avdelingens innsats som Einsatzgruppe i partisanbekjempingen bak de tyske linjene på Østfronten starter vi i januar 1942 i Hviterussland. Hvorfor denne tidsbegrensete interessen fra vår side? Veldig enkelt. Etter at Auschwitzløgnen ble knust på siste halvdel av 1980-tallet røk jødenes 6 millioners regnestykke. De tapte 3 millioner måtte finnes igjen andre steder og dermed kom Einsatzgruppene som bedrev partisanbekjemping på Østfronten frem fra mørket for å dekke opp for mellom 1,5 til 2 millioner jøder. Skal tallet være 6 millioner så må det være slik.

Over har vi Dirlewanger til venstre sammen med et par av sine offiserer og noen mannskaper. I den sammenhengen vi nevnte over er faktisk Sonderkommando Dirlewanger den mest interessante av alle Einsatzgruppene som deltok i antipartisankrigen. Den blir omtalt av historikere og jødesiden som den verste og mest morderiske og så videre i samme duren av alle de forskjellige antipartisangruppene tyskerne satte inn. Inklusive de som heter Einsatzgruppen som egennavn. Det vil si at vi utifra Sonderkommando Dirlewanger kan trekke slutninger om de andre og totalen som vi ikke kan trekke utifra de andre avdelingene.

Den røde markeringen er sonderkommando Dirlewangers operasjonsområde i de to og et halvt år avdelingen var satt inn som redning for den tyske fronten og de tyske forsyningslinjene og for så vidt den frigjorte lokalbefolkningen i området som hatet jødekommunistene og deres kommunistdiktatur. De to blå markeringene viser beliggenheten til henholdsvis St. Petersburg (Leningrad) og Moskva. Det fremgår tydelig at Dirlewanger var tildelt tyskernes viktigste avsnitt med forsyningslinjene til de to viktige frontavsnittene. Da særlig Moskva-avsnittet. Storparten av området er markert som sump, myr og urskog som er ideell for partisankrigføring.

Innsatsområdet er som vi ser enormt i utstrekning og svært lite tilgjengelig. Motstanderen kan terrenget og har alle fordeler med valg av taktikk og mål. For å nå de mål Dirlewanger har fått har han kun tilsammen 560 mann i avdelingen. Av dem er kun 7 offiserer. Og Dirlewanger skal ikke bare bekjempe partisanterrorister, men skaffe mat til de tyske styrkene og få de innfødte til å melde seg til arbeidstjeneste.

Partisangruppene på sin side utviklet seg med tiden til mange større enheter med flere tusen mann som dannet egne partisanrepublikker bak de tyske linjene. Situasjonen på fronten var hele tiden desperat for tyskerne og det ble den etterhvert også bak linjene hvor depoter, jernbaner, transporter og tropper ble angrepet fra bakhold.

Einsatzgruppene hadde tre hovedoppgaver i sin virksomhet: 1. Nedkjemping av partisangrupper. 2. Skaffe mat fra lokalbefolkningen til de tyske styrkene. 3. Skaffe lokal arbeidskraft for de tyske styrkene og til en viss grad for industrien i Tyskland. Av disse oppgavene var partisanbekjempelsen den klart viktigste. Bildet over viser Dirlevanger's gruppe som henter og driver vekk kveg fra en hviterussisk kollektivfarm. Dette var hviterusserne vant til fordi det var akkurat slik kommunistene hentet forsyninger også. Tyskerne lot de lokale bøndene beholde det de trengte for eget bruk og videre drift. Det var mere enn de lokale var vant til fra Sovjetsiden.

Over er et illustrasjonsbilde som viser tyske Wehrmachtsoldater som tar seg en hyggelig pause sammen med noen jøder som er satt i arbeide. Siden tyske menn var ved fronten måtte hver eneste ledige hånd settes i arbeide. Det gjaldt også jødene.

Den sentrale ledelsen i Moskva prioriterte oppbyggingen av partisanstyrkene i Hviterussland fra første stund av på grunn av at her gikk hovedtransportårene mellom Tyskland og Moskva og det meste av støtten til de fremstormende tyske styrkene måtte gjennom området til den tyske Heeresgruppe Mitte. Da tyskerne ble stoppet foran Moskva vinteren 1941/42 gikk sovjeterne til motoffensiv og tilbakeerobret viktig terrirorium i retning Hviterussland. Det viktigste for utviklingen av partisankrigen var den direkte åpningen de laget ved Vitebsk. Her kunne sovjeterne bevege seg fritt inn bak de tyske linjene og det ble katastrofalt for tyskerne etterhvert.

Til sammen sto det mange tusen velorganiserte og vel utrustete partisaner i Dirlewanger-området. Sonderkommando Dirlewanger og de andre Einsatzgruppene på sin side besto av fra 200 til 1.000 man på det meste med et snitt på ca. 500. Av dem igjen kunne vel halvparten settes inn i angrep. Over er en mannskapstabell for Dirlewanger-kommandoen mens den var i Belarus. Tabellen er hentet fra side 14 i "Das Sonderkommando Dirlewanger" av Rolf Michaelis. Omtrent halvparten av mannskapene var tyskere mens den andre halvparten var såkalte HIWI's (HilfsFreiwillige) som på norsk kan kalles lokale frivillige fra Sovjetområdet.

Så er Dirlewanger i gang med å bekjempe partisanene som stadig blir flere, bedre utrustet og snart får direkte frontstøtte av den fremrykkende røde armé i et av deres fremstøt som splitter Heeresgruppe Nord og Heeresgruppe Mitte. Dette leder til det verste tapet tyskerne lider under hele krigen: Undergangen til hele 28 tyske divisjoner som blir omringet øst for Minsk. Bildet over er av noen av de tyske soldatene som gikk under øst for Minsk. Tilsammen 350.000 tyske soldater mistet livet eller ble tatt til fange. De færreste overlevde fangenskapet.

I dette terrorens og krigens Helvete gjorde sonderkommando Dirlewanger den jobben den var satt til. Utallige sammenstøt med terroristene påførte dem store tap som ble erstattet med kriminelle fra interneringsleirene eller fra straffebataljoner. Dirlewanger holdt streng disiplin og ledet selv aksjonene fra fronten. Han ble såret flere ganger til og fikk Tysklands høyeste utmerkelser for tapperhet.

Uten pause holdt gruppen det gående til august 1944 da den ble overført til Polen for å delta i nedkjempingen av det polske opprøret i Warsawa. I forbindelse med de to og et halvt årene Dirlewanger var i Belarus utviklet det seg mange myter og legender rundt denne bemerkelsesverdige mannen. Han ble selve symbolet på Einsatzgruppenes kamp mot partisaner og av jødesiden beskyldt for å være den mest blodtørstige og morderiske av alle Einsatzgruppene. Og det er her vår hovedinteresse ligger: Hvor mange jøder og andre drepte så den Einsatzgruppen som var mest suksessfull? Bildet over er fra tilbaketrekningen til Øst-Preussen i august 1944. Det artige er at bildet viser den tekniske utrustningen. Hester, vogner og geværer. Dette var partisankrig hvor alt sto og falt med den enkeltes snarrådighet og personlige mot i nærkamp.

Tall er vanskelig å få tak på og stole på. I den nevnte boken til Michaelis finnes omfattende dokumentasjon om rapporter som Dirlewanger avga om aksjonene de gjennomførte med angivelse av egen mannskapstyrke, hvem de samarbeidet med, hvor de gjennomførte aksjonene, hvilket bytte de erobret, hvor mange terrorister og deres støttepersonell de drepte og så videre. Mitt beste tips er at Sonderkommando Dirlewanger drepte 15.000 peroner under to og et halvt år i konstant innsats i det mest partisaninfiserte området på hele Østfronten. Det burde tilsi at Einsatzgruppene totalt tok livet av ca. 100.000 personer i denne perioden.

En Etisk Sluttvurdering

Før vi forlater våre tapre frihetskjempere og deres strabaser i partisankrigen i Belarus minner jeg om at Dirlewanger er blant de mest hatete og utskjelte tyske offiserene som finnes. Han seiler opp til å bli en nøkkelperson i den nye HoloCa$h-vrien som flytter fokus bort fra gassing i Auschwitz til skyting av Einsatzgrupper på Østfronten. Fra de HoloCa$htroende hører vi mye mas om moral og etikk, ved siden av alle løgnene de spyr ut av seg. La oss fronte dem også på det etiske området. Min påstand er at SS-Oberführer Oscar Dirlewanger i sine råeste handlinger og kamper i terrorkrigen sto på et vesentlig høyere etisk og moralsk nivå enn de som planla og gjennomførte bombingen av de tyske byene med sivilbefolkningen som prioritert mål.

All råskapen som sovjeterne bedrev og tyskernes beskjedne svar på det blekner etisk og moralsk mot den iskalde kynismen som lå bak USA og Storbritannias gjennomføring av luftkrigen mot Tyskland. Avstandsmord uten å se en fiende som kan skyte og drepe deg i hvitøyet er effektivt, bevares, men etisk og moralsk av den grunn er det ikke. Bildet over er av de allierte massemorderne av sivile på vei mot Hamburg for å lage verdens verste ildorkan til da. Bare det bombardementet drepte flere sivile enn alle partisaner og partisanmistenkte eller andre Einsatzgruppene drepte på Østfronten i 3 år.

Et lite blikk på restene av Hamburg etter de alliertes massemord.

Her er et maleri av angrepet på Dresden hvor de allierte morderbandene streifer over byen og skyter alt de ser røre seg. De tre siste bildene er bevis på at Holocaust virkelig skjedde: Folkemordet på den tyske sivilbefolkningen under og etter krigen med teppebombingen av de tyske byene som et sentralt element. I dette perspektivet hyller vi Dirlewanger som en mann som skiller seg positivt ut med sitt personlige mot. Løgnen om de 6 millioner jøder heter HoloCa$h.