.:Vigrid Forsiden:.

Purim - Jødenes feiring av et av sine folkemord
Av en moderne norsk Haman av Amaleks ætt?
Aldri glemme - aldri tilgi.

Vi som er av nordisk ætt har ikke så lett for å forstå at andre folk drives av andre motiver enn hva vi selv gjør. Det er også vanskelig å fatte at andre etniske grupper har andre perspektiver på tid og historie enn vårt eget. Det samme kan sies om oss på flere andre områder også og gjør det vanskelig for oss å forstå hva som skjer og hvorfor det gjør det fordi vi ikke forstår bakgrunner og sammenhenger som for andre folk er en inngrodd selvfølge.

Hvis jeg nå ba dere begynne å feire et folkemord begått for 2.300 år siden som vår største og festligste nasjonale høytidsdag hvor svik og forkledning ble tiljublet og fiendelederens navn ble hånet så tror jeg dere ville ha trodd det rablet for meg. Ja, jeg ikke bare tror det, men vet at dere hadde ledd godt av et slikt påfunn. Jeg vet det for jeg har spurt noen av dere om det.

Men slik er det ikke hos jødene for det er akkurat det de gjør i disse dager. Nærmere bestemt 13. og 14. mars i år. Da synger de og danser de og minnes med stor fryd og glede at de for rundt 2.300 år siden slaktet ned de forhatte Goyims som de hadde klart å utmanøvrere med svik og forstillelse. Det skal faktisk være den mest feirede og festligste av alle jødiske høytidsdager. For oss som har satt oss inn i jødisk historie og maktstrategier er ikke dette uventet. Det er jo bare slik de fremstår i historiens lys.

Purim er den samme gamle historien og typisk for jødene ned gjennom historien: Jødene levde spredd rundt i Perserriket for rundt 2.300 år siden og drev sin virksomhet som de alltid har gjort det. Og de ble like forhatte den gangen av de ledende og opplyste grupper i de landene de tok opphold i som ellers i historien. Og etter den jødiske masseslaktingen av lederskiktene deres ble Goyims likeså slått av frykt for jødene og deres blodtørst.

Og som ellers la jødene sine slu og forutseende planer. Perserkongens vakre dronning, Vashti, ble spilt ut over sidelinjen av jødene og fikk hodet sitt kappet av og et jødisk ludder ved navn Esther tok hennes plass som dronning over riket. Det jødiske navnet hennes var Hadassah, men på typisk jødemaner forandret hun navnet for å kunne komme i maktposisjon som kongens kvinne mens hun ble styrt av jøden Mordechai. (Mordechai Levi var for øvrig navnet til Karl Marx før han av samme årsak forandret sitt navn).

Da den ariske adelen under sin leder Haman får kongen med på å bli kvitt jødene får selvsagt jødinnen Esther(Hadassah) greie på det og sammen med Mordechai klarer de å få snudd spillet. (Husk at dette er de jødiske seierherrenes versjon).

I løpet av to dager går jødene amok og dreper og herjer og utrydder hele den ledende ariske adel på 75.000 menn, kvinner og barn over hele riket. Etter at Holocaustet på adelen er over starter festen. Og den har de ikke holdt opp med ennå. Hvert år feires folkemordet med fest og sang og spesielt viktig er det at de skal kle seg ut for å minnes betydningen av å opptre falskt og forkledd slik at de kan jobbe i det skjulte med Goyims som intetanende frontfigurer. Den gang som i dag.

Når de synger og forteller historien om slaktingen av den ariske adel lager de et forferdelig bråk hver gang adelens leder's navn, Haman, blir nevnt. Å håne den avdøde fienden er tydeligvis like viktig i dag etter 2.300 år som det var den gang.

Haman og hans ti sønner ble for øvrig hengt og det var nok ikke tilfeldig at henging var drapsmetoden for de elleve som ble dømt til døden av sine jødiske seierherrer og deres allierte i 1946. Og kan du gjette hvilken dag de ble hengt på? Riktig: Purim 1946.

Hva sier du så til dette, du som mener at folkemordet på de europeiske kjernefolk i forrige århundre er så langt tilbake i tid at vi ikke skal bry oss med det mer?

Vi som er aktører i Vigrid har lært oss å se historien i langt og bredt perspektiv og minnes våre avdøde ariske slektninger med vemod. Men de ble ikke myrdet forgjeves fordi vi har lært av det Holocaustet jødene utførte på dem. Vi har også lært av tidligere og senere Holocauster på vår ætt og håper at du som har lest dette vil gjøre det samme slik at vi sammen kan stoppe den pågående utslettelsen av oss.

La oss derfor minnes Haman og de andre millioner av ofre for jødiske folkemord ned gjennom tidene den 13. og 14. mars i år i all stillhet og bønn til vår allmektige Herre og universets skaper, Odin.