|
|
Et steg nærmere krigsutbrudd
Ph.D. Paul Craig Roberts (f. 1939) har tidligere vært assisterende finansminister i Reagan-administrasjonen
Fri oversettelse av Paul Craig Roberts artikkel «Moving Closer To War», 26. april 2014 av Geopolitisk Journal.
Obama-regimet, som soler seg i sitt eget hovmod og arroganse, har uvørent eskalert Ukraina-krisen til nye høyder. Med overlegg – eller av ren dumskap –
fører Washingtons propagandamaskin krisen stadig nærmere en fullskala krig med Russland. Uvillige til å lytte til flere av Washingtons meningsløse
trusler aksepterer Moskva simpelthen ikke lenger flere telefonsamtaler fra Obama og amerikanske topptjenestemenn.
Den nåværende krisen i Ukraina begynte da Washington styrtet den demokratisk valgte regjeringen til Viktor Janukovytsj og innsatte sine egne
håndplukkede kollaboratører. Det nye regimet i Kiev fortsetter med å handle, i ord og gjerning, imot interessene til innbyggerne i de tidligere
russiske territorier som de sovjetiske kommunistledere i sin tid ga til Ukraina. Konsekvensene av denne tåpelige sovjetpolitikk har i ettertid
ført til et ønske om gjenforening med Russland hos flere av de russisktalende innbyggerne i Ukraina. Krim har allerede blitt gjenforent med Russland
og Øst-Ukraina og deler av det sydlige Ukraina vil sannsynligvis følge deres eksempel.
I stedet for å ha tatt noe lærdom av alle sine feilgrep i Ukraina så langt har Obama-regimet tvert imot fortsatt med å blåse frisk luft på glørne
ved å oppmuntre sine marionetter i Kiev om å øve vold mot de grupper av befolkningen som ønsker å avholde folkeavstemninger om løsrivelse i de
russisktalende områder av landet. Obama-regimet har oppmuntret Kiev til å utøve vold mot «separatistene» til tross for Putins garanti om at russiske
styrker ikke vil gå inn i Øst-Ukraina om vold ikke ble benyttet mot den russisktalende befolkning.
Vi kan trygt konkludere med at Washington ikke evner å lytte til Putins advarsler, eller at de faktisk ønsker voldeligheter.
Da Washington og NATO på det nåværende tidspunkt ikke har mulighet til å sende inn store militære styrker for å konfrontere de russiske styrker ved
Ukrainas grense i øst, må en spørre seg hvorfor Obama-regimet prøver å provosere fram en militær reaksjon fra Russland? Et mulig svar kan være at de,
etter sin feilslåtte plan med å forsøke å kaste ut den russiske Svartehavsflåten fra Krim, nå velger å gå for en plan B. En plan der de med overlegg
ønsker å ofre hele Ukraina, ved å bevisst framprovosere en russisk invasjon/intervensjon med den tiltenkte hensikt å demonisere Russland slik at de
kan tvinge fram en stor økning i NATO-landenes forsvarsbudsjetter og militære aktiviteter.
Med andre ord en plan om en ny (økonomisk uthalende) kald krig med milliarder av dollar i krigsfortjeneste til Washingtons militære/sikkerhets-kompleks.
Den håndfull av soldater og fly som Washington har sent avsted for å berolige de inkompetente regimene i Polen og Baltikum, samt rakettskipene som er
sent avsted til Svartehavet er ikke mer enn en symbolsk provokasjon.
De økonomiske sanksjoner som har blitt iverksatt mot enkeltstående russiske tjenestemenn vitner ikke om annet enn Washingtons rådløshet. Ekte
økonomiske sanksjoner ville straffet Washingtons NATO-marionetter i større grad enn Russland.
Det er opplagt at Washington ikke har noen intensjoner om å komme fram til en holdbar løsning med Moskva. Washingtons absurde krav gjør denne
konklusjon uunngåelig. Washington krever at russiske myndigheter skal trekke teppet bort under beina til de deler av befolkningen som protesterer
mot det nyinnsatte kuppregimets krav om total underkastelse. Washington krever dessuten at Russland annullerer traktaten for innlemmelsen av Krim
og Sevastopol i den russiske føderasjon som 96% av krimbeboerne stemte for, slik at NATO allikevel kan få overta den russiske flåtebasens hovedsete
i Svartehavet i henhold til Washingtons opprinnelige plan.
Med andre ord krever Washington at Russland setter «Humpty Dumpty» sammen igjen og utleverer ham til Washington.
Disse krav er så urealistiske at de overgår betydningen av begrepet arroganse. Fjolset i Det hvite hus forteller Putin: «Jeg har dummet meg totalt ut
i mitt forsøk på å snike meg inn i din egen bakgård for å røve den fra deg. Derfor ønsker jeg nå at du simpelthen gir den fra deg slik at jeg allikevel
får et strategisk overtak på deg.»
De korrupte vestlige mediehus og Washingtons europeiske lydstater stiller helt urealistiske krav. Som en konsekvens har russiske ledere mistet all tillit
til alle vestlige løfter og intensjoner, og det er slik kriger blir til.
Europeiske politikere setter på dette viset sine egne land i stor fare, for hvilken pris? Er europeiske politikere utpresset, truet, bestukket med penger,
eller er de bare så vant med å følge hvert eneste vink fra Washington at de ikke lenger forstår noe annet? Hvilken egennytte har Tyskland, Storbritannia
og Frankrike av å tvinges med i en konfrontasjon med Russland?
Washingtons arroganse er uten like og fullt ut i stand til å føre verden til den visse undergang. Hvor er Europas følelse av selvoppholdelsesdrift?
Hvorfor har ikke Europa utstedt arrestordre for hvert medlem av Obama-regimet? Uten støtte fra Europa og de korrupte vestlige mediehus ville Washington
aldri makte å drive verden til (en ny) krig.
Paul C. Roberts: Artikkelen på engelsk
|
|
|
