|
|
Russland bygger strategisk dybdeforsvar
Russland sikrer Nordfronten
Område 1 på kartet - Arktis-Fronten
Alle som interesserer seg for geopolitiske spørsmål har fått med seg hvordan USA og NATO har ført en total assymetrisk krig mot Russland de siste 20
årene med kraftig opptrapping de siste fire. Lenge hadde Putin nok med å få det sivile russiske samfunnet på fote, men etter det USA-støttede angrepet
i Kaukasus i 2008 ble en modernisering av de militære styrker satt i gang. Resultatene av det viser seg idag. Russland har nettopp avfyrt sin første
omfattende prøveskyting med de toppmoderne Bulava-rakettene fra de like toppmoderne Borey-klasse Ubåtene. U-båtene er i løpet av det siste året blitt
stasjonert i Nordishavet og Barentshavet med front mot Arktis sammen med andre store flåtestyrker. Russerne bygger også ut og moderniserer de gamle
sovjetiske basene i Arktis med rekordfart hvor det utplasseres strategiske flystyrker og spesialtrente arktis-soldater til nærforsvar. Det er allerede
kommet så langt at vi kan si at Russland nå har sikret den Arktiske Fronten både som forsvarsfront og plattform for strategisk gjengjeldelse ved et
NATO-angrep.
Område 2 på kartet - Sankt Petersburg-Fronten
NATO har samlet store troppestyrker i det nordlige Baltikum, deriblant norske angrepstropper, som ledd i det kommende angrepet på Russland. Det helt
åpenbare målet er St. Petersburg-Fronten med mål å avskjære Russland med støtretning fra Estland/sør-Finnland og over i Hvitehavet. Med en annen støtretning
langs motorveien og jernbanen rett på Moskva. Russland har lite å stille opp med som strategisk dybdeforsvar på dette frontavsnittet utenom Kronstadt
øyfestning som ikke lenger er i aktiv bruk, men som øyeblikkelig burde rustes opp med langtrekkende artilleri og rakettbatterier for å kunne forstyrre
NATO-angrepet i flankene. Sør for St. Petersburg og nord for Belarus er russerne sårbare, men så lenge St. Petersburg og Belarus holder er NATO-styrkene
sårbare i flankene. Tvers gjennom Belarus og direkte mot Moskva er ikke lett så lenge Belarus virkelig kriger på alvor, men det er dessverre ikke helt
sikkert at de gjør.
Område 3 på kartet - Kaliningrad-Fronten
Kaliningrad ligger som et åpent sår inne i NATO's fremskutte angrepsposisjoner og vil bli angrepet med full tyngde i første angrepsbølge. Kaliningrad-enklaven
er senter for den russiske Østersjøflåten og bestykket med raketter som kan nå storbyer langt inne i Polen. Om Kaliningrad vil kampene bli korte og voldsomme
og NATO vil pøse på med alt de har. Den strategiske verdien for Russland er enorm mens den for NATO har null strategisk verdi, men kun må elimineres
for å frata Russland evnen til å nå mål langt inne i NATO-landene fra landbaserte utskytingsramper. Russland bør holde Kaliningradstyrkene i konstant
øvelsesberedskap for å hindre at de blir eliminert av NATOs første angrepsbølge.
Område 4 på kartet - Donbass-Rostov-Fronten
Den viktigste hærveien melloom Europa og Asia går tvers gjennom Syd-Russland over slettene nord for Svartehavet og Det Kaspiske Hav og syd for Uralfjellene.
Her veltet hunerne frem rundt år 300 fulgt av mongolerne rundt år 1200 og tyskerne i 1942. Blant flere andre hærtokter. Sakte, men sikkert, jaget
russerne dem alle. Nå er området igjen hovedhærvei for en stor verdensmakt, NATO, som for enhver pris vil sikre seg klodens "Heartland". Uten det -
intet verdensherredømme. Da NATO gjennomførte kuppet i Ukraina i februar i år (2014) var gode råd dyre for Russland: Nøkkelen til hærveien er halvøya
Krim og da den erklærte seg som fri nasjon og søkte tilstlutning til Russland måtte Putin bare akseptere. Med Krim som en del av Russland er hærveien effektivt
sperret i form av flanketrussel mot enhver angriper som følger hærveien over Donbass og Rostov-ved-Don. Fra Krim har Russland også en glimrende base for fly,
flåte og rakettvåpen. Det beste for Russland ville være at Novorossia ble fritt og fungerte som bufferstat mellom Russland og NATO, men det vil ikke NATO
akseptere. Med de nasjonalsosialistiske morderbandene som står på et lavere nivå enn rotter får jødiske oligarker, Pavekirken og NATO sin vilje og underkuer
og fordriver eller utrydder befolkningen i Novorossia. Likevel; det er Krim som er juvelen i Svartehavskronen.
Område 5 på kartet - Kaukasus-Kaspihav-Fronten
I 2008 satte NATO igang et militært fremstøt med Georgia som proxy (stedfortreder) mot de russiske posisjonene som fredsbevarere i Abkhasia og Sør-Ossetia på sørsiden av
de vestlige Kaukasusfjellene. Russland banket georgierne og sikret dermed den strategiske kontrollen med hærveien forbi Kaukasus langs Svartehavet. Så lenge
de beholder denne kontrollen er denne veien sperret og gir i tillegg et godt utgangspunkt for angrep sørover og østover. Men hovedhærveien nord-sør i området
går øst for Kaukasus langs Det Kaspiske Hav gjennom Azerbaidsjan. Det var derfor av enorm betydning for Russland at de fem statene, Russland, Azerbaidsjan,
Iran, Turkmenistan og Kazakhstan med kystlinje til Det Kaspiske Hav nylig holdt en konferanse i Astrakhan hvor de underskrev en avtale om Det Kaspiske Hav
som et "Fredens Hav" hvor bare signaturmaktene kan ha flåtestyrker. I tillegg har Armenia tiltrådt Eurasian Economic Union sammen med Russland, Belarus og
Kazakhstan. Økonomisk betyr det svært lite, men militærtaktisk i området svært mye.
Område 6 på kartet - Sentral-Asia-Fronten
Så lenge Kazakhstan med sitt enorme landareal er lojal mot Russland er denne fronten under god kontroll. Landet vil derfor være et prioritert mål sammen
med Belarus for destabilisering fra NATOs assymetriske krigføring. Det er en av årsakene til at NATO fortsatt står med betydelige styrker i Afghanistan.
Område 7 på kartet - Øst-Asia-Fronten
Russlands forhold til Kina er slik at noen trussel derfra i dagens geopolitiske klima kan vi se bort ifra. Tilsvarende for begge Koreaer. USA og andre NATOland
har lite å hente i området som vil kreve store styrker å erobre og gir liten strategisk gevinst på kort sikt i et militært angrep på Russland. Anderledes er
det med et stadig mer krigersk og aggressivt Japan som benyttes som rambukk av USA mot både Kina og Russland. I sluttfasen av den 2. Verdenskrig erklærte Russland
Japan krig og erobret noen mindre øyer rett nord for Japans stor nordlige øy, Hokkaido. Her må Russland vente et brått japansk angrep mot disse øyene
koordinert med NATOs angrep i Europa. Det har de allerede tatt høyde for og modernisert garnisonene på øyene. Russland bør også forberede seg på bruk av strategiske
atomraketter rettet mot Japans storbyer som avskrekking overfor Japan.
|
|
|
