|
|
Krigen over i Novorossija - Nå starter Krigen i Novorossija
Alexey Mozgovoy, kommandør av "Spøkelsesbrigaden" - Den militære situasjonen
Realpolitikken har lagt seg som et vått teppe over slagmarkene i Novorossija som er dynket i blodet til sivile Novorussere og deres tapre frigjøringshær.
Ansvarlige for myrderiene og fordrivelsen som ledd i folkemordet er makteliten i det anglozionistiske Imperiet. De mest fanatiske utøverne er imidlertid
de ukrainske Nasjo-gruppene. Deres jobb burde være å hive finansoligarkene ut av eget land og sammen med de nasjonale kreftene i Novorossija frigjøre
den delen av Europa fra de internasjonale jødiske finansoligarkene.
På den militære fronten gjorde de Novorussiske frihetskjemperne det godt og i en koordinert offensiv feide de Kievrottene vekk fra store deler av
Donbass-området. Da slo geopolitikken til på høyt nivå og over hodet på feltkommandørene som Alexey Mozgovoy og satte seirene på slagmarken ut av spill.
Noen vil kalle det forræderi mens andre, blant dem jeg, vil kalle det geopolitisk realisme basert på det globale styrkeforholdet mellom Russland på den
ene siden og hele det anglozionistiske Imperiet på den andre siden.
Om Minsk-avtalen og Mozgovoy's Manifesto
Ikke alle er enige om at våpnene skal tie, men hvorvidt de har militær styrke nok til å trumfe gjennom en fortsatt militær kampanje gjenstår å se. Mitt
håp er at hele folket i Novorossija reiser seg til folkekrig og hiver Kievrottene ut og frigjør hele Novorossija fra alt som heter internasjonale
finansoligarker og anglozionistiske tvangsbånd og at resten av Europa rives med i begeistring som en form for europeisk vår. Ut med NATO, Monsanto,
finansoligarki og makten, æren og pengene tilbake til de europeiske folk.
Redd folket i Donbass - Bakom står Pavekirken
Bakteppet for den nåværende frigjøringskrigen i Novorossija er brokete, men det er et par større linjer vi kan trekke: Fra ca. 1240 og to hundre år fremover
var Russland Europas bølgebryter mot de invaderende mongol- og tyrkerhordene som veltet innover de europeiske slettene. Kun Novgorod sto igjen uplyndret. I
gjenerobringsperioden var det fyrstedømmet Moskva som utmerket seg og tok ledelsen og utvidet territoriet sitt og ble til slutt til det vi i dag kaller
Russland.
Samtidig med at Moskva-fyrstene trengte mongolene tilbake måtte de forsvare seg mot angrep i ryggen fra Tyskland og Sverige i Baltikum. Her utmerket Alexander
Nevski seg og stoppet disse angrepene for lang tid. Senere banket Peter den store Karl XII "Lortekongen" og dermed gikk det hundre år frem til Napoleon prøvde seg. Også han
fikk juling og det samme fikk tyskerne 120 år senere. I mellomtiden var Moskva, nå Russland, blitt sterkt nok til å presse tyrkerne ut av det som i dag er
Novorossija og Krim. Det frigjorde dagens Ukraina fra de verste herjingene folket der noensinne var blitt utsatt for. Ukraina kan derfor takke Russland og dets
ofre i krig for sin selvstendige europeiske eksistens. At nasjonale ukrainske krefter derfor idag påtar seg rollen som anglozionistenes og de jødiske
finansoligarkenes nyttige idioter og folkemordere er en grotesk handling som kan vise seg å være et selvmord for hele den europeiske Nasjonal###isme.
En hendelse i Europa som gjorde enormt inntrykk var tyrkernes erobring av Bysants i 1453. 1.000 år tidligere var Roma falt som sivilisasjonsmidtpunkt i Europa.
Nå falt det andre Rom og det var Moskva som i folkenes bevissthet tok over arven og ble kalt "Det tredje Rom". Både Bysants og Moskva var ortodokse kristne og
det var hatet av Pavekirken i Rom som så seg truet. Pavekirken har derfor ned igjennom århundredene hatet Moskva og gjort alt den kunne for å knuse Moskva,
og nå Russland. På 16- og 17-hundretallet gikk derfor Pavekirken sammen med Polen og drev en angrepskrig mot det nåværende Ukraina og tvangskatoliserte store
deler av befolkningen. Polakkene ble endelig jaget bort og Ukraina befridd, men skaden var gjort og langsiktig og slår ut i fullt hat i dag i en ny religionskrig
mot det ortodokse Novorossija og Russland. Aktivt støttet og finansiert av de samme kreftene som for flere hundre år siden på de samme slagmarkene.
Russerne forsvarer seg mot anglozionistene under Krimkrigen
Etter at Ukraina var befridd fra polakkene hadde Russland styrke nok til å begynne å forsvare seg aktivt mot tyrkerne i området nord for Svartehavet og på Krim.
Det ble en langvarig og hard strid hvor Russland sakte, men sikkert fikk overtaket. I 1853 var det kommet så langt at England ble så redde for sitt hegemoni i
Midt-Østen at de fikk med seg Frankrike i en krig mot Russland til forsvar for Tyrkia. Krigen gikk i over i historien som Krimkrigen og varte fra 1853 til 1856.
England nådde sitt negative mål og Russland var svekket så mye at tyrkerne fikk beholde sitt maktområde på Balkan og sperre utgangen til Middelhavet for Russland.
Russland svarte med å kolonisere landet sitt østover mot Stillehavet.
Nå ser vi de samme mønstrene som beskrevet over samle seg i en total assymetrisk krig mot Russland av alle disse partene som har forsøkt å knuse Russland og
dets folks kultur, religion og styrke. Det er med andre ord intet nytt under solen som skinner over Krim og Novorossija, men en gammel krig med flere sider som
blusser opp igjen. Denne gangen med større styrke enn tidligere fordi det anglozionistiske Imperiet må rydde Russland av veien som sterk stat, slik de måtte
med Tyskland i forrige århundre. Kun Russland og Putin kan redde europeisk sivilisasjon i dag. Derfor kan enhver aksjon rettet mot Putin og Russland sees på
som forræderi mot nordisk/europeisk sivilisasjon og en sabotasje av egen Nasjo-sak.
Så nå er den militære krigen sannsynligvis over, men samtidig starter den mye vanskeligere og hardere sivile krigen for å bevare Novorossija russisk under fremmed
anglozionistisk, jødeoligarkisk og Pavekirkelig okkupasjon. Hvor dessverre ukrainske nasjo###ister spiller en negativ hovedrolle. Til Hel med dem alle!
Meld deg til sivil og lovlig kamp i Vigrid om du er enig.
|
|
|
