.:Vigrid Forsiden:.

Gjentar historien seg ved Poltava???

Kong Karl XII av Sverige til venstre med Tsar Peter den Store av Russland til høyre

Gjennom hele senmiddelalderen, fra rundt år 1200, hadde Russland vært Europas fremste bølgebryter og forsvarer mot de asiatiske horder og de tyrkiske erobringsplaner av Europa. Det siste særlig etter at tyrkerne hadde lidd et smertelig nederlag ved Wien i 1683. Russland sto dårlig rustet til å hamle opp med tyrkerne og deres allierte siden landet var nedslitt og oppsplittet etter flere hundre års angrepskriger fra naboene.

Da viser skjebnegudinnen seg fra sin beste side og gir Russland en av alle tiders fremste europeiske statsmenn, kanskje den aller fremste, nemlig Tsar Peter den Store. I sør står tyrkerne klare til angrep nordover og raider landet sammen med Krimtatarene mens i nordvest og vest står den nye nordiske stormakten Sverige klar til å utvide sine erobringer øst for Østersjøen. Begge Russlands fiender kan regne med velvillighet fra England og Frankrike i deres kamp om å hindre fremveksten av noen europeisk makt som kan true deres eget hegemoni. Den gang som i dag.

Peter velger å slå til mot Sverige først siden han da vil få viktige allierte i Danmark-Norge og Sachsen-Polen. Krigen som fulgte varte i 21 år fra 1700 til 1721 og har fått navnet Den Store Nordiske Krig. Sverige har stor fremgang de første årene og setter Danmark og Sachsen-Polen ut av spill. Mot Russland skulle det bli anderledes. Her startet kong Karl XII angrepet i 1707 mot Moskva, men måtte forandre retning sørover grunnet hard russisk motstand, russisk brente jords taktikk og en knallhard vinter. Både Napoleon og Hitler gjorde senere nøyaktig de samme feilene som Karl og fikk samme skjebne.

Krigens avgjørende slag falt ved Poltava i Ukraina sommeren 1709 og endte med et totalt og ydmykende svensk nederlag. Karl XII valgte heller å forråde de europeiske folks eksistenskamp fremfor å la seg ta til fange av russerne og rømte med halen mellom bena over til tyrkernes linjer litt lenger sør. Her, blant tyrkerne, oppholdt han seg i nærmere fem år før han satte kursen mot Sverige igjen. Et Sverige som var utarmet og nedslitt av kongens vanvittige krigføring uten basis i fornuft og geopolitisk forståelse.

Karl den 12. hadde krigføring som en personlig besettelse og tvang atter en gang det svenske folk til å reise nye store hærer. Denne gangen var det erobring av Norge som var målet. Mannen må jo ha vært idiot siden Norge i årene forut hadde bygget en rekke moderne grensefestninger i dybden nettopp beregnet på å sinke og slå ut en svensk landinvasjon. Danmark-Norge var dessuten helt overlegne på havet hvor den norske helten Peter Wessel (Tordenskjold) i flere avgjørende slag knuste all svensk motstand.

I 1716 angrep Karl XII og hans Karolinere Norge i tre kolonner: Hovedangrepene mot Christiania (Oslo) i sør og Armfeldts kolonne mot Trondheim. Takket være seig oppholdende motstand lyktes ikke svenskene med sin taktikk og da Tordenskjold på toppen av det hele ødela hele den svenske flåten med hovedforsyninger i Dynekilen var felttoget spolert og Karl og Karolinerne trakk seg tilbake med halen mellom benene.

Besatt av krigsønske og flauhet over katastrofen i Norge ville ikke Karl gi opp håpet om å erobre Norge. På nytt presset han den siste kraft utav det svenske folket og angrep i 1718. Men da var det norske folk enda bedre beredt og kampvillig enn to år tidligere. Karolinerne hadde den gang demonstrert en brutalitet uten sidestykke i Nordens historie. De brant, stjal, voldtok og drepte som det falt dem inn. Vi måtte helt frem til anglozionistenes krig mot Norge fra april 1940 til mai 1945 med den påfølgende herjingen etter krigen og under "Rettsoppgjøret" for å oppleve tilsvarende. I stedet for å bli motløse reiste det norske folket seg til krig og mellom 1716 og 1718 betalte selv "almuen" skattene sine med glede siden det var kjent at morderkongen Karl XII ville angripe igjen.

Felttoget i 1718 ble ikke langvarig siden kong Karl heldigvis ble skutt etter en kort beleiring ved Fredriksten festning i Halden. Etter hans død straffet de nye herskerne Karl's skatteinnkrever med døden så upopulære var de blitt hos svenskene. Blant Karolinerne ble Karl æret som en heltekonge mens han på folkemunne ble kalt "Lortekongen" på grunn av sin skittenfeldighet. Det ble sagt at han ikke byttet skjorte før den gamle ble slitt av kroppen hans.

Den store helten fra Den Store Nordiske krigen var Peter den Store mens den skandinaven som fortjener mest hyllest og beundring var Tsarens norske navnebror, Peter Wessel, for sin dristighet og suksess mot en oftest langt overlegen svensk fiende. Etter seieren over svenskene fikk Peter den Store ryggdekning til å presse tyrkernes morderbander ut av Novorussia (i dag Sør-ukraina) og Ukraina til dels mot Frankrikes og Englands vilje som etterhvert grep modererende inn på tyrkisk side slik disse europeiske forræderstatene har for vane.

President Obama av USA til venstre med president Putin av Russland til høyre

300 år etter at den krigskåte Karl XII førte hæren sin til kamp mot Russland og krigen foregikk i dagens Ukraina har dagens krigskåte president Obama ført sin assymetriske, anglozionistiske hær alliert med jødiske oligarker og ukrainske nasjonalsosialister-/nasjonalsjåvinister inn til krig mot det russiske folk i omtrent samme området. Spørsmålet er nå hvem av dem som vil finne sitt Poltava der. I Russland har man i 300 år hatt slagordet "som svenskene ved Poltava" for å beskrive en taper som er håpløst fortapt ved egen dumhet.

Nå står det en uendelig større makt bak Obama enn det noengang gjorde bak Karl XII mens Putins styrker er relativt sett veldig mye mindre enn Peter den Store's var for 300 år siden. Felles for Obama og Karl er at de er allierte med Tyrkia som bare sikler etter å føre erobringskrig nordover i Russland igjen. Den samme blodtørstige siklingen etter russisk blod og russisk land finner vi også hos folkene rundt Russland innenfor EU. Den største skammen er at europeiske NS-miljøer deltar aktivt i zionistenes angrepskrig mot Russland eller stilltiende holder med de anglozionistiske angriperne. De er tydeligvis like blottet for geopolitisk forståelse som Karl XII, Napoleon og Hitler var det. Skam over dem for det, for med det sager de over den siste greinen europeisk kultur og sivilisasjon hviler på. Det er ikke uten grunn at Moskva i over 500 år er blitt kalt det tredje og siste Rom.

Rir Putin av denne anglozionistiske angreps-stormen vil han ta plassen ved siden av Peter den Store på toppen av pallen for europeiske statsmenn. Vi krysser fingrene og ber Odin slynge Gugnir over anglozioniostenes assymetriske hær og dens feige medløpere og gi Putin den seieren alle europeiske patrioter trenger og er avhengige av.