|
|
Breivik sin slutt-tale i tingretten 22. juni 2012 - Audio-MP3 og Tekst
Vi takker han som tok opp og distribuerte Anders Breivik sitt sluttinnlegg på internett. En feig norsk maktelite turte ikke å
kringkaste hverken Breivik eller min egen deltagelse i tingretten. Lyden er litt svak på opptaket, men med tilleggshøytalere går
det bra. Den delen hvor han nevner Vigrid og meg finner du mellom 18.56 og 19.44.
Jeg kommenterer ikke selv, men ber deg lytte godt til Breivik sine ord. Jeg forstår godt at makteliten undertrykte ytringsfriheten
i Tinghuset. At vedkommende som har lagt ut denne versjonen lirer av seg maktelitens standard hatfraser i starten som tekst og rulletekst
i stedet for å la det talte ord tale fritt for seg selv er typisk PK-norsk og er noe vi må vende oss til uten å bry oss om.
Transskripsjon av "sluttbemerkningene" fra Anders Behring Breivik i Oslo Tingrett den 22.6.2012 14:05 - 14:51:
14:05, dommer Wenche Arntzen: Da har vi kommet til siste post på programmet. Og det er tiltaltes sluttbemerkninger.
[En god del av tilhørerne reiser seg i en på forhånd varslet demonstrasjon, og forlater salen. Dommeren blir derfor forstyrret nærmere
ett minutt, uten at hun ytrer noe.]
Dommer Arntzen: Værsågod, Breivik.
Dommer Arntzen: Du kan bli sittende.
14:06, Anders Behring Breivik: Takk skal du ha.
Jeg tror at vi alle kan være enige om at 22. juli så skjedde det en barbarisk aksjon. Det som skjedde 22. juli, [i] regjeringskvartalet
og på Utøya, var barbariske handlinger.
Og jeg husker 21. juli, at jeg tenkte, etter da flere års planlegging, da tenkte jeg: "I morgen så skal jeg dø."
Og så kommer jeg til 200 meter før Regjeringskvartalet, og da tenkte jeg, husker jeg: "Om to minutter, så kommer jeg til å dø."
Men hva er det jeg skal dø for? - Det er det jeg skal snakke litt om nå.
Jeg skal bare... Altså jeg kommer ikke til å fremføre en tale nå, fordi jeg fremførte en forklaring 17. april, som egentlig inkluderer
alle argumenter, i alle fall de fleste av de, som jeg har ønsket å komme med. Så den forklaringen som jeg kom med 17. april, den er
egentlig... den forteller det meste, men det er noen ting jeg ikke fikk forklart meg om, som jeg kommer til å forsøke å ta opp nå.
Jeg kommer til å starte med et par punkter relatert til vurderingen av min tilregnelighet.
Eh altså i utgangspunktet, så skal alle mennesker regnes som tilregnelige etter loven.
Og av de som har vurdert meg, totalt 37 personer, som er høyt kvalifiserte innen psykiatri og vurderingen av psykiatriske tilfeller. Av
37 personer så er det altså 35 som ikke har funnet noen symptomer overhodet [på utilregnelighet]. Og av de 37 personene så er det altså
to personer som har funnet et vell av symptomer.
Så, så det er ganske opplagt hva man bør vektlegge; de 35 personene, eller de to personene.
Eh jeg, jeg kommer ikke til å gå så mye inn på Knights Templar's eksistens utover det jeg har sagt tidligere, men det er ganske mange
indikatorer som indikerer eksistensen, som jeg har formidlet i politiavhør, men som ikke da, naturligvis, aktoratet ønsker å formidle
her i retten, men vi ska'ke repetere det.
Eh det var en ting jeg har lyst til å kommentere, som gjelder påstanden om utilregnelighet. Så ble det formidlet av aktor at jeg ønsket å
gå for utilregnelig, i begynnelsen. Eh og det, det stemmer ikke.
Jeg husker i begynnelsen av desember [da] den første rapporten kom, eller i slutten av november, så ble alle sjokkert. Og jeg tenkte, ja
"Hva skal man gjøre nå?", "Man venter til debatten modner seg", tenkte jeg strategisk, "før jeg punkterer debatten med å si at jeg krever
to nye sakkyndige.".
Og så etterhvert så tenkte jeg at nå har jeg blitt forrådt av to psykiatere som ikke har teipet samtalene. Da er kun mitt ord mot dems.
Og hvordan skal jeg noen gang stole på en psykiater igjen? Og da tenkte jeg; kanskje jeg ikke burde la meg bli evaluert igjen, fordi
hvis jeg får to rapporter mot meg, så er løpet kjørt.
Og det var derfor jeg vurderte å ikke la meg evaluere på nytt, fordi jeg visste at den første [rapporten] hadde fått så mye kritikk. Men
det stemmer ikke at jeg har vært for utilregnelighet på noe som helst tidspunkt.
Eh. Jeg har tatt opp en del forskjellige ting. Eh... Det som er konklusjonen for det som jeg har forklart, spesielt den 17. april, er
at den europeiske demokratiske politiske modellen, altså såkalt massedemokrati, fungerer ikke. Argumentene som jeg har presentert, og
som jeg vil fortette å fremlegge, understreker det at det er behov for et fundamentalt skifte av lederskap i Norge og Europa.
Dette startet med andre verdenskrig. Og på 60-tallet så bestemte Arbeiderpartiet at en stor gruppe pakistanere som var nektet adkomst
til Finland, som da kom til Norge på turistvisum, skulle få opphold.
Og det var slik det multikulturalistiske eksperimentet i Norge startet.
Arbeiderpartiet bestemmer at Norge skal følge Storbritannias og Frankrikes eksempel, med asiatisk og afrikansk masseinnvandring. På 60-
og 70-tallet.
Når det kommer til sensur, latterliggjøring og forfølgelse av nasjonalister og kulturkonservative etter andre verdenskrig, så har jeg
snakket en del om det allerede, så jeg skal ikke repetere det jeg har allerede sagt. Eh jeg skal ta opp et par små eh... punkter:
Altså det som har vært gjennom... det som har vært hovedtrekket, er at det har vært en politisk forskjellsbehandling. Kulturkonservative
NGOer og ungdomsorganisasjoner får overhodet ingen støtte. De blir motarbeidet.
Eh kanskje den eneste kulturkonservative avisen, Norge Idag, mistet pressestøtten for noen år siden.
Etter 22. juli, så ble HRS, en... jeg tror man kan kalle den en kulturkonservativ, utsatt for et hevnangrep ved at da... eh støtten fra det
offentlige ble halvert. - Og dette er da en organisasjon som ikke har noe med meg å gjøre. Eh.. overhodet.
De siste 20 årene, 30 årene, så har det vært en offentlig støtte til venstreekstreme organisasjoner i Norge, som Blitz, Tjen Folket og
Rasistisk Senter.
Så skal jeg komme til et annet punkt. Eh, det er kanskje en del av oss som husker at lederen for Fremtiden I Våre Hender, Steinar Lem,
som døde av kreft for noen år siden, før han døde så ga han en siste melding som han hadde sittet og brent inne med i veldig mange år.
Det var noe han følte han ikke turte å si før han visste at han kom til å dø, og like før det. Det var at vi slåss for Tibets rettigheter
og for det tibetanske urfolk, vi sloss for andre urfolk, men det er ikke lov å si i Norge i dag at nordmenn har like mye rettigheter til
et hjemland som tibetanere, og at våre rettigheter er like viktige faktisk.
Han turte ikke å si det hele livet sitt. Og han fikk en beskjed av legen sin at han kom til å dø om ikke så altfor lenge. Og da. Først
da turte han å si sannheten, hva han egentlig mente.
Jeg har, jeg har skrevet en del i kompendiet om dekonstruksjonen av, eller fraværet av moral i Norge etter 1968. Det er store problemer,
men jeg kan ikke gå så mye inn i det nå.
Problemet er at det løftes opp idealer i Norge i dag som er svært skadelige for Norge, eh... og som vil ha stor skade for fremtiden vår.
Når det gjelder kjønnssykdommer og den seksuelle revolusjon, så er det faktisk noe som er underanalysert, og det har skapt store problemer
i Norge og Europa.
Idealet som løftes opp er å ha sex med flest mulig, fremmede. Og i stedet for å idealisere kjernefamilien, som det ble fokusert på i
Europa, frem til 1960, så har man satt fokus på oppløsning av kjernefamilien, med alle de problemene det resulterer i.
Det er for eksempel "Sex in the City"-idealene som Samantha Carrie som da har gjennom hundre, to hundre episoder av den serien, har hatt
sex med over hundre menn. Det er disse idealene som presenteres for våre søstre og døtre i dag.
Dette er en sykdom! Disse syke idealene, bør sensureres, og skjermes fra samfunnet vårt.
Så kommer man til forsømmelse av sin plikt overfor familien og nasjonen.
Folk tar utdanning, de reiser, de blir 35 år før de vurderer å få barn. Det er ikke en bærekraftig utvikling.
Kvinner bør begynne å få barn i 20-årene. Fødselsraten vår er under eksistensminimum. Jeg skal ikke gå så veldig mye inn på det.
Beskyttelse av det bestående.
En av de mest innflytelsesrike personene i Norge, Arne Strand, som er sjefredaktør i Dagsavisen, har hatt veldig mange uttalelser angående
pressestøtten. Han er en forkjemper for at alle på høyresiden, til høyre for Carl I. Hagen, skal holdes utenfor demokratiet. Han sier rett
ut at pressestøtten er nødvendig for å bevare dagens politiske hegemoni. - Vi må beskytte hegemoniet. Vi må ikke la de umenneskene på
høyresiden få ytre seg.
Pressestøtten sikrer at Norge aldri vil bli et demokrati ved at alle på ytre høyre ikke får komme til i debatten.
Så skal jeg fortelle om noen eksempler som jeg ikke fortalte om den 17.
Årsak og virkning - den politisk motiverte volden 22. juli.
Bare for så å nevne noen få, men viktige og typiske handlinger begått av makthaverne i Norge som, i alle fall samlet, er egnet til å utløse
voldelige motreaksjoner:
Det er riktig at Arbeiderpartiet, for å slippe å dømme... Altså dette er da tilbake til andre verdenskrig... Og [aktor] Holden mente da at
det ikke var så mange som var blitt, av politiske årsaker, sendt på psykiatrisk avdeling i Norge. Han mente da at det bare var Hamsun og
justisminister... eh Riisnæs. Men det var flere. Det var flere. Jeg skal snakke om et par tilfeller av dem.
Eh. Altså det er ingen hemmelighet at veldig mange kulturkonservative og nasjonalister ble uskadeliggjort etter andre verdenskrig ved hjelp
av psykiatrien.
I alle fall disse fra Nasjonal Samling-siden ble sendt på galehus av Arbeiderpartiets maktapparat etter krigen:
Haldis Neegaard Østbye, pioner for den kvinnelige skisport, Quislings sekretær og sjåfør, og NS-ideolog som blant annet ga ut boken "Jødenes
Krig" i 1943. Hun døde til slutt på Dikemark galehus. Hun ble først holdt fengslet i 2 år fra 1945, hvorav 8 måneder i isolat. Ble senere
dømt til 7 års fengsel og fikk en ruinerende bot og inndragninger [samt fradømt stemmeretten og andre borgerlige rettigheter. (Dette siste
ble ikke nevnt av Breivik)]. Skifabrikken, Splitkein i Oslo, som også produserte den mest solgte skismurningen, ble av Arbeiderpartiet tatt
fra henne og hennes mann, Peter Østbye, ved krigsoppgjøret.
Og Knut Hamsun kjenner vi til.
Det grunnlovstridige, og urettferdige krigsoppgjøret er fortsatt en verkebyll i dagens Norge, og vil være det inntil sannheten om det blir
offisiell historie, de ulovlige "dommer" blir opphevet og erstatninger gis til de rammede, eller deres etterkommere.
Også ikke-NSere som var motstandere av Arbeiderpartiet ble forsøkt erklært gale. Eksempelet er redaktør Toralv Fanebust. Da forsøket mislyktes,
ga de ham en lengre fengselstraff, for å ha skrevet sannheten om sentrale Arbeiderpartifolk og deres handlinger før, under og etter krigen.
Hans barnebarn, Frode Fanebust, har nylig gitt ut boken "Krigshistorien - Oppgjør med mytene" der han blant annet tar for seg Fanebust-saken,
og derved om hvordan AP-apparatet forsøkte å få hans bestefar erklært utilregnelig.
Hva mer har det politiske maktmiljøet gjort, tilskyndet, tillatt, bejublet, som er egnet til å fremprovosere voldelig motstand i stedet for
ikkevoldelig politisk motstand?
Fedrelandspartiet, fikk rundt 0,5 prosent av stemmene i 1993, som var første gang partiet stilte lister ved stortingsvalg. Bjarne Dahl, 1.
kandidat på Oslo-listen for Fedrelandspartiet i 1993, forsøkte seg med lovlig politisk innvandringsmotstand. På et torgmøte i Oslo den 4.
september 1993 fikk han knust ansiktet sitt med et jernrør, brekt kjevebenet og slått ut tenner, ved et angrep fra noen Blitz'ere.
Partiformann i Fedrelandspartiet, professor Harald Trefall, ble også truffet i ansiktet av noe som ble kastet eller slått mot ham i det
samme angrepet. Dette førte til at også partiformannen blødde fra et sår i ansiktet. Også andre ble slått og sparket.
Da en forskrekket tilskuer tipset redaksjonen i Dagbladet om dette voldelige angrepet på Fedrelandspartiets toppkandidater til stortingsvalget,
så fikk vedkommende følgende reaksjon fra Dagblad-redaksjonen: "Javel, men er ikke det bra da?"
Det sa Dagbladet. Og det var dems holdning til dekning av den saken.
Samme holdning virker det som gjelder for hele den norske presse.
Massemediene omtalte overhodet ikke dette voldelige og farlige angrepet mot Fedrelandspartiet.
28. juni 2002 begikk stortingspolitikerne enstemmig en partimassakre.
Da vedtok de en ny valglov som automatisk likviderte alle småpartier: Alle partier som ikke fikk minst 5000 stemmer ved siste valg, blir strøket
som registrert parti. For å kunne stille lister ved nye valg, må disse stille likt med alle andre som ønsker å stille lister og som ikke har
noe registrert parti å arbeide gjennom; de må da samle inn 5000 underskrifter under strenge restriksjoner.
Dette har ført til en stor reduksjon i antall registrerte partier, og det er nærmest håpløst å starte og å drive et nytt politisk parti her i
landet.
Kan nevne at i Sverige, med cirka dobbelt så mange innbyggere, så er kravet kun 1500 underskrifter, og ingen automatisk likvidering av partier
ved lave stemmetall.
2003-2012: PST skryter uhemmet av seg selv om hvordan de har klart å knuse den politiske/religiøse organisasjonen Vigrid. Det har de klart,
forteller de stolt, ved å innkalle alle unge tilhengere sammen med deres foreldre til møter på det lokale politikammer.
PST har altså oppnådd sitt mål om å knuse organisasjonen ved hjelp av trakassering av de unge tilhengerne. I tillegg drev PST med omfattende
trakassering av lederen av Vigrid, Tore Tvedt. Blant annet ved omfattende overvåkning, gjentatte grunnløse husrazziaer, arrestasjon og ved at
de sørget for at han gang på gang ble kastet ut av sine leide boliger.
Dette er også noe han har bekreftet her.
Og ved en skoledebatt i Tønsberg 28. august i forbindelse med stortingsvalget i 2009, så blir Øyvind Heian, partileder i partiet Norgespatriotene,
skutt i pannen slik at han får et kraftig blødende sår, og straks må forlate møtet. Møtet fortsatte som om ingenting hadde skjedd. Hverken
skoleledelsen eller politiet gjorde tilsynelatende noe som helst for å ta den ansvarlige for det voldelige og farlige angrepet mot partileder Heian.
Før kommunevalget i fjor, så ble også Kristent Samlingsparti utsatt for et angrepet fra en person som tilhørte SOS-Rasisme - det er altså
kommunister, organiserte kommunister - eh på standplass.
Slike antidemokratiske tildragelser, voldelige og ikkevoldelige, som nevnt ovenfor, provoserer selvsagt alle med nasjonale holdninger her i
landet. At det ikke har skjedd motreaksjoner før 22. juli, forundrer alle nasjonale som har fulgt med på utviklingen.
De antidemokratiske kreftene som styrer landet vårt, har åpenbart også ventet på noe. Det kan man se av de stadig nye overvåkningstiltak de
har innført, og på hvordan de har drevet med øvelser på scenarier tilnærmet like det som skjedde.
Motiver for slike motreaksjoner unngår imidlertid det politiske miljøet som styrer landet, å komme inn på. Det er "ingenting" i deres
adferd som motiverer slike handlinger, forsøker de åpenbart å gi inntrykk av.
Det er forresten godt mulig at mange tilhørende dette maktmiljøet også selv tror på dette, eller ikke skjønner sammenhengen. Dessverre.
Det gir mørke utsikter for landet vårt.
Arbeiderpartiets og Sovjetunionen:
Det er kjent og dokumentert at Arbeiderpartiet før andre verdenskrig mottok finansiell støtte av kommunistregimet i Sovjetunionen. Det er
likevel feil å påstå at Arbeiderpartiet er et fullverdig kommunistisk parti. De støtter ikke planøkonomi. Men de støtter allikevel en kommunistisk
kulturell politikk. Derav uttrykket kulturmarxister eller halvkommunister.
Det er kjent at mange Arbeiderpartitopper hadde nære relasjoner til Sovjetunionen helt frem til 1993, bak amerikanernes rygg. Mange, deriblant
Thorvald Stoltenberg, statsministerens far, hadde et kodenavn i KGB's registre. Selv Jens Stoltenberg hadde et kodenavn - «Steklov» - i KGB's
arkiver før 1993. Noe to forfattere ønsket å kaste lys over for noen år siden. Arbeiderpartiet klarte imidlertid å stoppe bokutgivelsen, og
forhindret derved at sannheten om Arbeiderpartiets kommunistiske bånd og kyniske fremferd ble kjent for det norske folk.
Og de to bøkene, den ene heter «Ørnen har landet» av Reiulf Steen, fra 2003. Jeg tror ikke den ble stoppet. Men jeg det var en ny bok som har
kommet, som heter «The Mitrokhin Archive» av Christopher Andrew, som ble forsøkt stoppet, visstnok.
Problemet med Arbeiderpartiet er ikke deres kommunistiske fortid, men det faktum at de ikke ønsker ta et oppgjør med seg selv, og at de ikke
står for sin egen politikk.
Som partisekretær Raymond Johansen sa, skylder de på internasjonale avtaler når de begrunner innvandringspolitikken sin, istedet for å stå
for det faktum at de ønsker å transformere Norge etnisk og kulturelt.
Fordi Raymond Johansen er intelligent nok til å vite at Japan og Sør-Korea har opplevd det samme maset fra FN om mottak av flyktninger og
asylsøkere.
Japan og Sør-Korea har lært seg å si nei. De ønsker ikke at landet sitt skal bli forsøkt brukt som en dumpingplass for fødselsoverskuddet
til den 2. og 3. verden.
Den politiske modellen Japan, og Sør-Korea, er beviset på at land som sier nei til masseinnvandring, på sikt vil være mer suksessfulle enn
Norge og andre europeiske land som i fremtiden vil oppleve store etniske, kulturelle og religiøse konflikter.
Og det er disse konfliktene som førte til 22. juli.
Dette vet Raymond Johansen og Arbeiderpartiet. Og hvis de hadde hatt noe som helst integritet, så hadde de innrømmet hvorfor de egentlig
ønsker masseinnvandring av asiater og afrikanere.
Som internasjonalistiske marxister, så ønsker de å dekonstruere den norske
etniske gruppe, og norsk kultur. Med andre ord, de har akkurat samme agenda som sosialdemokrater i Sverige, Danmark, Tyskland og England.
Om forfølgelse.
Jeg skal ta et eksempel, som jeg ikke har nevnt. Individer som har tilkjennegitt støtte til kulturkonservative, nasjonalistiske,
antiislamistiske og antikommunistiske organisasjoner, har blitt systematisk latterliggjort, trakassert og forfulgt i Norge og Vest-Europa
etter andre verdenskrig.
I Norge så har flere hundre personer de siste tiår mistet jobben sin, og blitt brennmerket offentlig som rasister, fascister og nazister
av den eneste grunn at de er motstandere av islamisering, multikulturalisme og marxisme.
Jeg skal komme med ett eksempel: R.H. [navnet delvis anonymisert av transskribenten] var den første lederen for det demokratiske, antivoldelige
og antiislamistiske "Norwegian Defence League". Da dette ble kjent for norsk presse, ble han fremstilt og brennmerket offentlig som intolerant
og ondskapsfull høyreekstremist, av den eneste grunn at han var mot islamisme og for at han kritiserte den norske statsideologien, multikulturalisme.
Som et resultat av denne mediaomtalen, følte arbeidsgiveren hans seg presset til å sparke ham og han mistet jobben.
Dette er kun ett av flere hundre tilfeller i Norge, og kun ett av flere titalls tusen eksempler i Europa, som dokumenter journalisters og
redaktørers systematiske latterliggjøring, trakassering og forfølgelse av kulturkonservative og nasjonalister etter andre verdenskrig og
frem til i dag.
Det verste av alt er at denne demoniseringen faktisk er bedre enn å bli ignorert. Å bli ignorert er det verste av alt.
I flere hundre tilfeller i Europa og i Norge, så har kulturkonservative, antikommunister og nasjonalister, blitt presset til selvmord som
et resultat av offentlig brennmerking og påfølgende demonisering.
Det er ganske likt slik det var i Sovjetunionen.
Så skal jeg komme til et annet punkt, som jeg vurderte å ikke ta med, men jeg tar det med likevel.
Kulturell selvforakt og Eurovision.
Jeg har tidligere hevdet at det norske samfunnet lider av en alvorlig kulturell psykisk lidelse som manifesterer seg gjennom forakt for
egen kultur og også på selvforakt for norske og nordiske idealer.
Denne kollektive kulturelle psykosen er forårsaket av flere tiår med kulturmarxisme og den multikulturalistiske ideologi som igjen resulterer
i kulturell selvforakt.
Som et godt eksempel er Norges Eurovision [Song Contest]-bidrag de siste fire årene.
Godt hjulpet frem av norsk media så lot vi en hviterussisk asylsøker, trolig med tartar-bakgrunn, representere Norge i den internasjonale
finalen.
Det er i og for seg greit at vi unntaksvis lar en asylsøker representere oss, for å vise at vi er tolerante. Men hva er det så som skjer?
- Et par år etter er det en asylsøker fra Kenya som vinner med en bongo-låt. - Russiske Eurovision-kommentatorer lurte på; Hva er det Norge
driver med, som sender en asylsøker som ambassadør, ikke bare én gang, men to ganger på så kort tid? - Er det mangel på nordmenn i Norge,
eller lider de av kulturell selvforakt?
Og hva er det SÅ som skjer? - Som om ikke det er nok, så måtte selvfølgelig en asylsøker fra Iran vinne...
Dette er en hån og grov provokasjon mot alle nordmenn som er motstandere av
multikulturalisme.
Hva er galt med marxistene og liberalistene?
Svaret er enkelt: Svært mange nordmenn - og da refererer jeg til marxister og liberalister - lider av kulturelle vrangforestillinger,
kulturell selvforakt og har behov for umiddelbar medisinering.
Medisinen mot denne sykdommen, er mer nasjonalisme.
Og med umiddelbar innføring av kulturell og etnisk [overdøvet av latter fra tilhørere].
Og så kommer jeg til [overdøvet av latter] urbefolkning som vi har vært inne på tidligere. Angående definisjonen av ordet "urbefolkning".
Så kommer altså dette av gamle, eller opprinnelige beboere, eller innbyggere.
De som hevder at etniske nordmenn ikke er Norges urbefolkning, tar derfor feil. Vi vet selvfølgelig at FN ikke anerkjenner etniske europeere
som urbefolkning. Men man må se på opprettelsen av FN og deres agenda i tråd med at aksemaktene ble bekjempet under 2. verdenskrig.
FN støtter dekonstruksjonen av europeiske stater, fordi FN er dominert av marxister og liberalister. Og det samme er EU.
For eksempel Barroso, som har vært EU's øverste politiske leder i en rekke år. Barroso var medlem av det portugisiske kommunistpartiet i en
årrekke. Noe som indikerer hva slags mennesker som har innflytelse i EU.
Så for å komme tilbake til definisjonen av ordet "urbefolkning". For det finnes ingen generell, internasjonal akseptert definisjon av ordet
"urfolk", som både anerkjennes av marxister og nasjonalister.
Det vil si at Europas nasjonalister og urfolksforkjempere, som meg selv, bruker en annen definisjon av ordet urfolk, enn EU og FN bruker.
Den riktige definisjonen er derfor: "gamle eller opprinnelige innbyggere".
Hvorfor er urfolkskampen for Bolivia, Tibet, urigurene og andre ikke-europeiske folkeslag, så viktig?
Hvorfor får urbefolkningsforkjempere for land og områder som dette, internasjonal støtte og diverse priser, mens europeiske urfolksforkjempere,
som europeiske nasjonalister, blir stemplet som trangsynte rasister, nazister, og høyreekstremister som skal bekjempes?
Kampen er identisk for alle urfolksforkjempere, nemlig å kjempe mot etnisk og kulturell utslettelse av sitt folk, mot innvandring fra tallmessig
overlegne folkeslag.
Det faktum at disse blir støttet, mens vi blir bekjempet som om vi var en sykdom, er en ulevelig urettferdighet.
Angående dekonstruksjon.
Når det gjelder den pågående etniske dekonstruksjonen, også kalt indirekte etnisk rensning, eller folkemord, så vil jeg anbefale alle å lese
essayet med navn "Is resisting genocide a human right?" av David Kopel, Paul Gallant og Joanne Eisen.
Angående Mulla Krekar, som ble innkalt som vitne tidligere:
Årsaken til at jeg ønsket å kalle inn Mulla Krekar som vitne, var å belyse rettroende [muslimers] syn på Europa. Han kaller seg nå en kurdisk
jihadist, men inntil nylig forfektet han internasjonal jihadisme. Og han er en av få muslimske ledere som har vært såpass ærlige om islams
demografiske overtakelse av Europa. Og han har sagt følgende:
«I Danmark trykket de tegninger, men resultatet er at oppslutningen om islam bare øker. Jeg og alle muslimer er et bevis; Dere har ikke klart å
endre oss. Det er vi som kommer til å endre dere. Se på utviklingen i befolkningen i Europa der muslimer formerer seg som mygg. Hver vestlig kvinne
i EU produserer i gjennomsnittlig 1,4 barn. Hver muslimsk kvinne i de samme landene produserer 3,5 barn. I 2050 vil 30% av befolkningen i Europa
være muslimer.», sa Krekar.
Jeg minner også om at Muammar Gadaffi, som nylig ble drept av NATO, [utydelig], i mars 2007[?] sa følgende: «Det er tegn som tyder på at
Allah vil sjenke oss en seier i Europa, uten engang å bruke sverd. Uten geværer. Uten erobring. Vi trenger ingen terrorister, vi trenger
ingen selvmordsbombere. De mer enn 50 millioner muslimer i Europa, vil gjøre det om til et muslimsk kontinent innen få tiår.»
Så skal jeg nevne et par punkter om demografi.
Det er demografiske eksempler som dokumenterer hvordan islamsk demografisk krigføring fungerer i praksis, gjennom masse muslimsk innvandring
og høye fødselsrater.
Kosovo er et veldig godt eksempel som jeg ikke har snakket om. I år 1900 så var det 60 prosent kristne i Kosovo. Altså 40 prosent muslimer.
I 1913 så var tallet 50 prosent. I 1925, 60 prosent. I 1948, 72 prosent. I 1971, så var det 79 prosent muslimer. I 2008, etter da at NATO
hadde bombet våre serbiske, kristne brødre, så var det 93 prosent muslimer. Fra å være et kristent land, så er Kosovo blitt et muslimsk land
på bare 100 år.
Alle kildereferanser er i kompendiet.
Libanon, som har blitt kommentert av norsk presse tidligere, som helt korrekt [utydelig] at Libanon ikke var et eget land i 1911, men det
var en okkupert stat som var okkupert av Det Ottomanske Riket. I 1911 var det 21 prosent muslimer. I dag så er det cirka 80 prosent muslimer.
Dette er demografisk krigføring. Og det er en krigføring som føres mot Europa i dette øyeblikket, og mot Norge.
Eh, når det gjelder Pakistan, så er det ikke bare krigføring mot kristne, eller europeere. Det var 25 prosent hinduer i Pakistan i 1941. I
1948 var det 17 prosent. I dag er der færre enn 1 prosent hinduer.
Dette er pakistansk toleranse mot annerledestenkende, mot muslimer [ABB mente nok her mot hinduer] og mot oss alle.
I Bangladesh så er det samme tilfellet. I 1941; 30 prosent hinduer. I dag; færre enn 8 prosent.
Og da kan man se på den eksplosive demografiske utviklingen til muslimske land.
I 1951 så var det 33 millioner mennesker i Pakistan. I dag nærmer de seg 200 millioner. Fra 33 millioner til nesten 200 millioner på 60 år.
Offisielt så opererer de med en fødselsrate på 3,58, men den er jo selvfølgelig forfalsket.
For å gi et innblikk av muslimer generelt i verden, som ikke er så langt fra oss:
Media liker å formilde at muslimer flest er... støtter demokratiet. Men det stemmer ikke. En undersøkelse som ble gjennomført av University of
Maryland - kildereferanse i kompendiet - det var en gunndig undersøkelse av 4000 muslimer fra Marokko, Egypt, Pakistan og Indonesia - relativt
moderate land - viser at 65 prosent av muslimer ønsker å forene alle muslimske land til et kalifat, og 65 prosent av alle muslimer ønsker å
implementere en streng tolkning av Sharialov.
Da er det ikke... da kommer jeg til... [utydelig] punktene.
Bistandsadvokatene har tidligere kalt meg en barnemorder, men vi vet at gjennomsnittsalderen til de AUF'erne på øya var over 18 år, [selv når]
man tar vekk de voksne. Halvparten av verdens stående armeer ER 18 år. Mange av våre egne Afghanistan-soldater er 18 år. Betyr det at vi
sender ut barnesoldater til konfliktsoner?
Og siden vi er inne på barnemord: Arbeiderpartiet har siden 1978 myrdet flere enn 500.000 norske barn rundt omkring på norske sykehus. Og
de fortsetter å myrde 16.000 norske barn hvert eneste år gjennom abortloven. Og dette er primært etnisk norske barn. Muslimer tar ikke abort,
fordi Sharia ikke tillater det. Arbeiderpartiet og AUF er dermed ansvarlige for et massemord på 500.000 norske barn siden abortloven ble
innført i 1978, samtidig som de bruker de lave norske fødselstall for å rettferdiggjøre enda mer masseinnvandring.
Dommerne som sitter her i dag kan dømme meg, som de selv føler for. Hvis dere velger å anerkjenne min påstand om etnisk, kulturell og religiøs
nødrett, så vil dere på en svært effektiv måte sende sjokkbølger gjennom alle de illegitime regimene i Europa som i dag gjør seg skyldig i
etnisk rensning og andre forbrytelser mot det europeiske folk.
Retten bør huske at de partiske dommerne som jobbet for Hitler-Tyskland ble dømt av historien etter krigen. Og på samme måte så vil historien
dømme dommerne i denne saken.
Historien vil vise om de dømte en mann som forsøkte å stoppe vår tids ondskap.
Historien viser at man av og til må gjennomføre et lite barbari for å stoppe et mye større barbari.
Mine brødre i den norske og europeiske motstandsbevegelsen sitter nå der ute og følger med på denne saken, mens de planlegger nye aksjoner.
Neste angrep kan i verste fall resultere i at så mange som 40.000 dør.
I går ble det funnet eksplosiver utenfor et svensk kjernekraftverk, noe som indikerer at mine brødre i den svenske motstandsbevegelsen
har noe med dette å gjøre. I kompendiet "2083" så beskriver jeg detaljer om hvordan man kan angripe svenske, tyske og britiske kjernekraftverk.
Målet er å knekke ryggen på økonomien for å skape et klima for revolusjonære endringer.
PST vet at militante nasjonalister i Norge og Europa, har tilgang på våpen som kan forårsake massiv skade.
Jeg føler meg forpliktet til å advare om dette, fordi dette kan forhindres, hvis viljen er der.
I kompendiet så har jeg beskrevet en løsning som kan forhindre alle fremtidige angrep, og som kan avverge konflikten mellom Europas venstrevridde
regimer og ultranasjonalistene, og andre på høyresiden.
Det smarteste som kunne blitt gjort, var å gi oss selvstyre, autonomi over eget område i Norge.
Vi hadde vært interessert i å ha vår egen suverene stat innenfor staten, som er reservert for Norges urbefolkning, antikommunister, antiliberalister -
med andre ord nasjonalkonservative, rettroende kristne og nasjonalsosialister.
En slik løsning vil gagne begge sider; Marxistene og liberalistene, slapp å frykte vår vrede og vår endeløse forbitrelse og klaging over dagens
utvikling. Mens vi slapp å bli tvunget til å leve i et multikulturelt helvete, der vår etniske gruppe, vår kultur og vår religion, blir berøvet oss.
Jeg har beskrevet denne politiske modellen, og kommer til å formidle hele forslaget i fremtiden. For en løsning som dette kan benyttes i alle
europeiske land, og kan dermed forhindre videre eskalering av konflikten mellom dagens liberale og sekulære regimer, og ytre høyre fløy.
Utgangspunktet kunne ha vært at vi får råderetten over et område tilsvarende 1-2 prosent av landet og området øker proporsjonalt med den
selvstyrte statens vekst og innbyggertall. Hvis ikke vi lykkes, og blomstrer, så vil heller aldri den selvstyrte staten få økt området sitt.
Svært mange, om ikke alle, ultranasjonalister og ultrakonservative, ville vært interessert i å utvikle denne staten.
Denne politiske modellen ligner også til dels på historiske løsninger relatert til urfolksrettigheter andre steder i verden.
Alternativet er at vi fokuserer på maktovertakelse av hele landet, noe marxister og liberalister, ville vært særdels lite fornøyd med.
Men så lenge dagens regimer ikke engang er interessert i å gå dialog med oss, så har ikke vi noe å tape, og denne konflikten vil derfor eskalere
de neste årene.
Det er kanskje ikke så veldig taktisk å komme med et så radikalt forslag nå, med tanke på at aktor dømmer for utilregnelighet. Men jeg føler meg
forpliktet til å formidle en potensiell fredsløsning som mest sannsynlig kan spare mange liv i fremtiden.
Denne rettssaken bør handle om å finne sannheten. Den dokumentasjonen, og de påstandene jeg har kommet med, er de sannferdige? Fordi; hvis de er
sanne, hvordan kan det jeg har gjort være ulovlig?
Jeg har dokumentert at multikulturalistiske politikere, akademikere og journaliser jobber sammen og benytter seg av udemokratiske metoder for å
dekonstruere den norsk-etniske gruppe, norsk kultur og tradisjoner, norsk kristendom, norsk identitet, og den norske nasjonalstat.
Hvordan kan det da være ulovlig å drive væpnet motstand mot disse forræderske menneskene?
Aktoratet lurte på hvem som hadde gitt meg mandat til å gjennomføre 22. juli. Var det Knights Templar-nettverket som hadde gitt meg dette mandatet?
Jeg har svart på dette før, men vil gjøre det igjen:
Det er de universelle menneskerettighetene, folkeretten og retten til selvforsvar som gav meg mandatet til å gjennomføre dette preventive angrepet.
Det hele har blitt trigget av effekten av handlingene til de som bevisst, og til de som ubevisst, ødelegger landet vårt.
Ansvarlige nordmenn og europeere som føler et snev av moralsk plikt, kommer ikke til å sitte stille å se på at etniske nordmenn blir gjort til en
minoritet i eget land og hovedstad. Vi kommer til å kjempe mot multikulturalistene i Arbeiderpartiet og alle andre politiske aktivister som jobber
for det samme målet.
Angrepene den 22. juli var preventive angrep, til forsvar for Norges urbefolkning, etniske nordmenn og vår kultur. Og jeg kan derfor ikke anerkjenne
straffeskyld. Jeg handlet i nødrett på vegne av mitt folk, min kultur, min religion, min by og mitt land.
Jeg krever derfor at jeg blir frifunnet for de aktuelle anklager.
Dommer Wenche Arntzen: Er du ferdig med dine bemerkninger, Breivik? |
|
|
|
