>1. Behovet for det daglige brød vil tvinge Goyim til taushet og til å tjene oss i ydmykhet. De av våre agenter som er beskjeftiget i pressen, vil etter ordre fra oss behandle slike ting, som det ikke er heldig for oss å publisere offisielt. Mens allmenheten er opptatt med diskusjoner og krangler gjennomfører vi i stillhet de reformer vi ønsker.

Deretter presenterer vi dem for publikum som et vedtatt faktum. Ingen vil våge å forlange at hva som er besluttet skal tilbakekalles, og vi vil vite å fremstille reformen som en forbedring. På den måten henleder vi publikums oppmerksomhet på andre ting, (som dere vet søker vi alltid å holde folket i ånde ved stadig nye problemer).

"Hjernedøde" politiske lykkejegere vil nå kaste seg over de nye spørsmål. Disse politikerne har ikke den fjerneste ide om hva det er de behandler fordi politiske problemer ikke er stoff for den gemene hop. De må behandles av folk som har vært med å skape og senere, gjennom århundrer, har vært med på å lede politikken.

>2. Dere vil av dette kunne forstå at når vi appellerer til den offentlige mening så gjør vi det kun for å lette vår egen planlagte aksjons mekanisme. Legg merke til at det ikke er for våre handlinger vi søker massens tilslutning, men for våre ord og vår besnærende agitasjon.

Vi forsikrer stadig om at hva vi enn foretar oss, så er det alltid håpet og forvissningen om å tjene det allmennes beste som leder oss.

Vi narrer og avleder arbeiderne

>3. Ved å avlede politiske "bråkmakeres" oppmerksomhet fra drøftelsen av politiske saker gir vi dem nye problemer å sysle med, de industrielle. På dette felt kan de få beskjeftige seg med aktuell politikk, bare vi skjenker dem nytt tidsfordriv - f.eks. spørsmål vedkommende reformer i forretningslivet, som vi innbilder dem har sin store politiske betydning.

For å hindre dem i selv å slå inn på nye retningslinjer i politikken vil vi likeledes underholde dem med alle slags fornøyelser, spill, fester, kaféliv og så videre. Siden vil vi i pressen annonsere konkurranser av forskjellig art, i sport, kunst etc. Disse nye interessene vil etterhvert bortlede allmennhetens tanker fra slike spørsmål som kunne gitt oss motstand.

Ettersom folket gradvis mister evnen til selvstendig tenkning, kommer det unisont til å plapre oss etter munnen, idet vi blir de eneste som er i stand til å stikke ut nye veier i politikken, selvfølgelig ved bruk av redskaper man ikke vil mistenke oss for å stå bak.

>4. De liberale utopisters rolle er utspilt når vår regjering først er anerkjent. Inntil da kan de være til god nytte for oss. Av denne grunn vil vi prøve å dirigere den offentlige opinion i retning av alle slags nye fantastiske ideer, som synes å stå i fremskrittets tjeneste.

Det var oss, som med fullkommen suksess, fordreiet hodene på Goyim ved våre teorier om fremskritt i retning av sosialismen. Det finnes blant Goyim knapt en eneste som er gløgg nok til å innse, at bak ordet "fremskritt" skjuler det seg alltid en avvikelse fra sannheten, med mindre dette ordet gjelder materielle oppfinnelser.

Begrepet "framskritt" tjener som enhver falsk ide til å skjule sannheten, for at ingen skal kjenne den utenom oss, Yahwe's utvalgte folk, som Han har innsatt som sannhetens vokter.

>5. Når vi kommer til makten, vil våre talere utrede de store problemer som har forstyrret og brakt ugreie i menneskenes sinn, for at de til sist en gang måtte bli lykkelige under vår regjering.

>6. Hvem vil da nære mistanke om, at alle disse problemer ble tenkt ut av oss i henhold til en forutbestemt strategisk, politisk plan, som ennå ikke en sjel har klart å gjennomskue i alle disse århundrer?