.:Vigrid Forsiden:.

Vigrid - Frihetsrevolusjonen - Metapolitikk og Politikk I - Veien videre

Når dette skrives, i første halvdel av august 2009, er landet i oppstarten av en hektisk valgkamp frem mot Stortingsvalget i midten av september. Alle de store partiene er selvsagt med på overbudsracet for å kjøpe seg stemmer som høkere på et marked i Midtøsten. Ja, flere av de små deltar også i ansvarsløst løftemisbruk som aldri kan innfris.

I tillegg kommer noen valglister i et eller et par fylker. De minste listene er enmannstiltak hvor man betaler innsatsen av egen lomme mens de store partiene har milliarder og store organisasjoner i ryggen. Den politiske makteliten gjør alt den kan for å legge hindringer i veien for de små som de er redde kan gnage på deres egne røtter og maktposisjon. Det er selvsagt; for de som har makt er ordene demokrati, ytrings-, religions- og organisasjonsfrihet kun svada i jubileumstaler. For dem teller kun et forhold: Makt og intet annet enn Makt. Og da mener vi deres egen Makt. Alt annet er likegyldig.

Likevel er dette valget et spennende og lærerikt valg, faktisk også lenge før valgkampen ble startet og valget avholdt. Fra de største partigigantene til de minste enmannsgruppene har det vært mye taktisk manøvrering. Akkurat som før starten av en seilregatta. Da valglistene ble godkjent i mai gikk startskuddet og det taktiske løpet ble avsluttet så langt. Fra da av gjelder det å stå løpet ut slik at man kan ha noe å slå i bordet med etter valget.

For de store gjelder det regjering og utvalg og feite ben og mange penger og mye makt. For de små gjelder det å redde ansikt og vise overfor de andre små hvem som er hummer i reketrålen. Ikke for at det betyr så mye for de er jo små. Og det fordi de jo allerede har vist at samordning og taktisk valgkampsamarbeide om felleslister er et språk de ikke forstår eller rettere later som de ikke forstår. Og det er forståelig og faktisk kan det være svært så riktig.

Her i partipolitikkens underskog gjelder nemlig Darwin's kamp om overlevelse på de andres bekostning fullt ut. Her gis ingen nåde og det bes heller ikke om noen. Promillelistene bjeffer og biter omvendt proporsjonalt med størrelsen på kampfondet og antall valgarbeidere. Allikevel er det som skjer her nede på bakkeplanet av betydning for oss i Vigrid eller Frihetsrevolusjonen.

Her kan vi se effekten av populære nettsider og et magert partiapparat opp i mot en enkel nettside og intet apparat. Her kan vi se passiv bønn om stemmer målt opp imot offensiv og aggressiv markedsføring av egne argumenter. Her kan vi se effekten av flere sider lange partiprogrammer opp imot ensakslister med et par punkter pliktskyldigst tilføyd for å gi inntrykk av tyngde og gjennomtenkt politikk.

I denne heksegryten av innspill, utspill og overspill kan vi studere hva som gir effekt og er brukelig utifra vår egen situasjon ved neste korsvei. Lønner det seg å bruke pengene på brosjyrer som legges i postkasser? Lønner det seg å gå fra dør til dør og hilse på? Betyr det å stå på stand noe? Hvor mye betyr nettsidene? Slår medias demonisering og fornedrelse av de små positivt eller negativt ut? All PR er positiv, sier mange, men er det slik i praksis?

Ikke bare er det mange faktorer å vurdere for egen del, de skal også vurderes oppimot andres suksess eller fiasko. Og ennå har vi ikke vært inne på hvilke saker som treffer blink i årets valg. Hva er folk flest opptatt av? Har vi definert noen målgruppe og vinklet budskapet og kampanjene våre mot denne? I så fall; har vi noen mulighet for å måle hvor godt vi lykkes eller mislykkes?

Som du forstår så er ikke valgdeltagelse noen enkel sak. Og det verste er at alle disse spørsmålene bør man ha kunnskap og svar eller forestillinger om. Ellers er penger og innsats kastet ut av vinduet. For en ting er sikkert: Bare de best tilpassete som beregner sitt publikum oppnår positive resultater det er verdt å skrive hjem om.

Oppi denne heksegryten av en valgtid er det vi inviterer dere til idéinnhenting og meningsutveksling om hvilken utviklingsvei vi skal føre Vigrid langs. Vi er interessert i positive innspill både hva fundament og enkeltsaker angår. Diskuter det med venner og bekjente slik at vi kan utvikle våre metapolitiske målsettinger og grunnsyn videre og etterhvert bli en slagkraftig bevegelse og et førstevalg ved senere korsveier.

Et annet mål med denne idéutvekslingen er å se om det er mulig å sette sammen et partiprogram som passer med Vigrid's målsetting om at Norge skal være et Nordisk samfunn basert på Nordisk religion og Nordiske verdi- og kulturnormer.

Denne begrensete nasjonale målsettingen må også passe inn i en nordisk, europeisk og global sammenheng i et langt tidsperspektiv. Hvorvidt dette programmet noensinne vil bli brukt kan vi avgjøre siden en gang. Det er like viktig for det for uten et konkret mål med virksomheten vil det føles meningsløst og den positive motivasjonen vil mangle.

Årsaken er at det ikke har noen hensikt å drive med metapolitiske holdningskampanjer og -opplegg hvis det ikke fører fram mot et konkret resultat. Og et av de konkrete og målbare resultatene som kulturpolitiske tiltak leder frem mot er velgeroppslutning i valg. Det er også andre konkrete mål man kan nå uten partidannelse og vi håper å avdekke disse underveis i prosessen.

Når de forskjellige programmene eller grupperte tiltakene er satt sammen til praktiske handlingsopplegg vil vi nærmest garantert ha muligheter og varianter som bør kunne danne grunnlag for forhåpentligvis et 2-sifret antall nye grupper som kan startes opp av dem som føler seg kallet til det. Organisasjonsfloraen på vår kulturpolitiske sektor består av mange titalls enkeltpersoner og smågrupper inklusive en håndfull partier og lister ved Stortingsvalg og trenger både fornyelse og konkurranse.

I den metapolitiske og politiske jungelen vi ønsker å dominere bør vår side klare å stable både flere titalls målrettete lister og kulturpolitiske påvirkningsgrupper på bena. Vi må huske at konkurranse er selve grunnlaget for at vi skal holde oss skjerpet og yte vårt beste. De som stagnerer blir spist av dem som utvikler og tilpasser seg. Det gjelder mere enn noe annet sted på bunnen av den politiske jungelen hvor vi befinner oss. Med andre ord en omfattende, men utrolig utfordrende og givende oppgave.