|
Alfreds Riekstins - Waffen-SS Lettiske nr. 2
Folk fødes og folk dør. I et evig kretsløp følger generasjoner hverandre. De fleste av oss går ubemerket gjennom
livet og huskes knapt av sin egen etterslekt et par generasjoner etter at han eller hun har vandret over i sin
neste tilværelse.
Men det er unntak; og et av dem er Unterscharführer Waffen-SS i Lettiske Grenader Divisjon nr 2, Alfreds Riekstins:
Vinteren 1944/45 var en hard vinter i de Baltiske stater. Stålet regnet vannrett og loddrett og de asiatiske
hordene styrt av bolsjevikregimet presset ubønnhørlig på de tyske og tysk-allierte styrkene som fremdeles holdt
heltemodig stand mot den enorme sovjetiske overmakten.
Det 4. av de til sammen 6 slagene om Kurland i Lettland(Latvia) hadde begynt og sovjeterne hadde brutt gjennom
fronten til den 18. tyske armé. Gode råd var dyre. Og i slike øyeblikk hvor slagets og historiens gang står på
vippen er det at Odin griper inn i form av en snarrådig mann som griper den sjangsen øyeblikket byr.
Denne gangen falt loddet på Alfreds Riekstins, lagfører og frivillig i den lettiske Waffen-SS divisjon nr. 2.
Han hadde meldt seg frivillig for å forsvare sitt eget fedreland og Europa mot de jødestyrte bolsjevikhordene som
hadde utryddet så mange av hans landsmenn og andre øst-europeere siden de tok makten i Russland i 1917.
Som lagfører for et observasjonslag som kun skulle observere fiendens bevegelser og unngå sammenstøt så han
hvordan sovjeterne samlet seg til gjennombruddsangrep på en åsrygg. Men bolsjevikene følte seg for trygge for i
ryggen på angrepsstyrken slappet besetningen i en landsby av på vaktholdet og Riekstins så sin sjangse.
Sammen med laget sitt snek han seg rundt åsryggen i skogkanten og gikk ubemerket inn i landsbyen fra den
beskyttede blindsiden. Vel inne slapp de Ragnarok løs på sovjeterne som trodde seg sikre. Med maskinpistoler og
håndgranater ryddet de vei i vellinga og overtok både de russiske panzervognene og antipanzer-kanonene intakte.
Med all den ildkraften Letterne nå hadde til rådighet sendte de en storm av stål innover de russiske
oppmarsj-stillingene som var uten beskyttelse i ryggsiden. I kaoset som fulgte gikk sovjeterne i oppløsning og
rømte stillingene i noe som til slutt ble en vill flukt. Mange av dem rett forbi rørene og munningene til de
lettiske heltene i Waffen-SS.
For innsatsen ble Riekstins belønnet med det tyske Ridderkorset.
8. mai 1945 sluttet den andre verdenskrig offisielt, men ikke i virkeligheten. Slaktingen av tyskere og deres
allierte fortsatte i mange år i arbeidsleire og dødsleire, gjennom sult og fordriving, gjennom masseinvasjon og
okkupasjon av rasefremmede. Og det er ikke slutt ennå.
Men den væpnete kampen mot okkupantene og folkemorderne av Europeere fortsatte faktisk også etter 8. mai 1945.
Mange av Letterne i Waffen-SS visste hva som ventet dem i bolsjevikenes hender som fanger; så i stedet for å
overgi seg samlet de seg og med tyskernes samtykke slo de seg gjennom de sovjetiske stillingene og fortsatte
kampen mot de sovjetiske okkupantene og undertrykkerne.
Riekstins var en av dem. Større samlete grupper holdt kampen gående helt til 1950 hvor den siste større
trefningen fant sted omkring Talsen. Riekstins holdt det gående helt til 1952 med en av "Skogsulv"-gruppene, som
de kalte seg. Under en trefning med en sovjetisk jaktkommando vandret han til Valhall hvorfra han følger oss i vår
kamp for en fremtid for de europeiske folk. Den samme kampen han ga sitt jordiske liv for.
For oss som kjemper for å stoppe den planlagte utryddelsen av oss som folk i dag er det av stor verdi og motivasjon å
vite at andre har gått heltenes vei før oss og at vi om noen år skal være dem som motiverer andre til å holde ut
de prøvelsene det medfører å slåss mot folkemord, religionsforfølgelse, meningsterror og utryddelse av oss.
Odin er stor og i hans navn skal vi seire!
|
|
|
