.:Vigrid Forsiden:.

Vår Nasjonale Identitet må Bevares

Ethvert folk har utviklet seg over lang tid og har utviklet sitt eget særpreg. Det er dette som gjør at det kalles folk og ikke bare en rase eller en stat. Hva disse trekkene er eller utgjør som skaper denne bindingen mellom oss selv og avstanden til andre er veldig vanskelig å si for sikkert. På mange måter kan vi bare si at det er slik fordi vi ser at det er slik og at vi føler et fellesskap oss imellom som er sterkere enn til andre.

For å ta et eksempel så er det kort avstand mellom Halden og Strømstad og lang avstand mellom Halden og Alta. Når Norge vinner i sport eller Melodi Grand Prix så jubler vi fra Halden til Alta og i resten av landet vårt mens svenskene i Strømstad ikke bryr seg enda de er av samme blod som sine naboer i Halden. Dialektene har også fellestrekk og de har lettere for å forstå hverandre enn en haldenser og en sognefjording. Slik er det bare og slik har det utviklet seg av seg selv.

Denne følelsen av nasjonalitetsbinding gjorde at vi etter flere hundre år i statsfellesskap med våre blodsbrødre i Danmark og Sverige ville ha vårt eget land. Helt for oss selv. Det fikk vi i 1814 samtidig med vår egen Grunnlov. Et folk hadde vi vært lenge før det, men nå ble vi igjen en nasjon selv om vi måtte vente enda nesten 100 år før vi røk de siste båndene til Sverige. Vi mobiliserte dengang, i 1905, forsvarsmakten vår og var villige til å ofre livene våre for å at folk og nasjon skulle være ett og fritt.

Det moderne symbolet på denne friheten og samsvaret mellom folk og nasjon er Grunnloven vår og Gurnnlovsforsamlingen på Eidsvold i 1814. Derfor skal nå Eidsvoldsbygningen pusses opp for 200 millioner kroner. Den er vårt samlende nasjonale symbol nr 1. Denne begivenheten feirer vi spontant hvert eneste år på grunnlovsdagen vår den 17. mai. Feiringen er typisk norsk og adskiller seg fra alle andre lands ved at det er barnas spesielle dag.

Det er også et særtrekk ved vårt norske folk som vi ikke kan forklare på annen måte enn at det er naturlig for oss. Sentralt i den norske 17. mai-feiringen er derfor alle barnetogene hvor barna marsjerer og roper "hurra for 17. mai for den er vi så glad i" mens de vifter med flaggene sine. Senere er det ungdomsfester for dem og familiesammenkomster for de helt unge og de eldre med familier.

Vi har ingen tradisjoner med militærparader og har aldri hatt det selv i perioder med et sterkt forsvar. Nei, barnas glade jubel og de voksnes rolige og trygge feiring er typisk norsk. Denne ene dagen er blitt den spesielle dagen i året hvor vi samles og menger oss med hverandre og jubler og er glade sammen før vi skilles til familiefester og ungdomsfester om kvelden. Ingen andre dager i året har vi det slik. 17. mai er derfor det beste symbolet på oss som et folk og en nasjon hvor det er fullstendig likhet mellom de to begrepene. Få, om noen andre, land og folk har det slik.

Vi i Vigrid ønsker å ta vare på dette totale og sammenbindende fellesskapet som vi oppfatter er selve grunnlaget for den solidariske velferdsstaten Norge er blitt. Ødelegger vi selve fundamentet for folket vårt så går også velferdsstaten og nasjonen i oppløsning. Til slutt vil folket også bli borte og hva som da vil bli igjen ønsker vi ikke engang å tenke på.

Ta en titt på Sri Lanka, Pakistan, India, Nord-Irland, Zimbabwe, Bolivia, Jugoslavia og mange andre land så ser du hva som skjer når folk og nasjon ikke er sammenfallende begreper. Vigrids historiske misjon er å ta ansvar når de sentrale maktorganene svikter og sørge for at det solidariske og automatiske fellesskapet vi har utviklet som folk forblir og ikke ødelegges som en form for sosialt eksperiment i stor målestokk. Vi må med andre ord ta utgangspunkt i vår egen norske identitet og videreutvikle denne. Overalt på jorden, uansett hvor og når, har slike eksperimenter endt med krig og fordervelse.

En stemme til Vigrid er derfor en stemme til stabilitet, fred og frihet for vårt folk med en mulighet til å hjelpe andre til det samme i deres land.