Kirsten Brunvoll er en gift norsk kvinne litt opp i årene med mann og to sønner rundt de 20 i 1941. Hun og familien utgjorde en del av den illegale norske motstandsbevegelsen som ble rullet opp og arrestert i løpet av høsten 1941 og igjen i 1942. Mye kan sies om den tiden, men det er ikke hva vi er ute etter denne gangen. Brunvoll er interessant for oss kun av en eneste grunn: Hun ble transportert til de påstått to såkalte dødsleirene, Maidanek og Auschwitz, hvor det ifølge HoloCa$h-legenden ble utryddet flest jøder (Ref. Leo Eitinger med flere). Hun tilbrakte en lengre periode i det som er blitt karakterisert som HoloCa$h-legendens nullpunkt, Auschwitz. Det sentrale i dette nullpunktet igjen er krematoriebygningene med likkjellere og krematorieovner i Auschwitz II Birkenau.

Sentralt i denne fabelen er anvendelsen av disse byggene som gasskamre hvor jødene ble gasset i store mengder for deretter å brennes i krematorieovnene slik at flammene som slo opp av skorsteinene litt spøkefullt sagt ga leselys om kveldene i halve Europa. Vi er også interessert i hvorvidt hun kan vitne om bruken av avlusingsmiddelet Zyklon-B som reddet hundretusener fra å dø av sykdomsepidemier og om hun har noe å si om berømtheter som dr. Joseph Mengele og oppassersken Irma Grese som ble løyet på av jødinner og hengt av jødene etter krigen. Og selvsagt om Kirsten Brunvoll har andre viktige opplysninger som kan kaste lys over det jødene påstår var et planlagt og systmatisk gjennomført folkemord basert på industrielle metoder.

I februar/mars 1943 går ferden videre fra Norge, hvor hun omtaler Grini som et paradis av en fangeleir, til Ravensbrück i Tyskland. Det er ikke så mye for oss å hente her, men det lille avsnittet under er typisk for rykteflommene som oppstår i et leirsystem i en krigstid eller som lyves opp av dem som har vært der for å tekkes sine jødiske herrer og mestere. Det er forøvrig mange som i det hele tatt ikke har vært i tyske leirer under krigen som har diktet opp fantastiske historier derfra som de er blitt berømte på i ettertid. Eller ganske enkelt for selv å kunne skryte av å ha vært et sted hvor det var noe å snakke om:

Her går de altså rundt og skremmer hverandre med at de som forlater Ravensbrück gasses i nærheten av leiren. Oj, så stor og gledelig overraskelsen er når de så treffer dem de trodde var gasset igjen. Slik er mange av mytene rundt de tyske leirene bygget opp. At hun sier ordet "forgasset" i stedet for gasset får vi tilgi henne.

Etter en tid i Ravensbrück går turen vider til den polske byen Lublin og inn i en leir der. Og her får vi mere av legendestoffet som etter krigen er utvidet til en ny verdensreligion med navnet HoloCa$hianisme. Gassing av internerte og fremfor alt jøder er en gjennomgangsmelodi og det skjedde også overalt og på alle måter og under alle slags kamufleringer. Kirsten forteller videre på sidene 133 til 140: ".....Det var ikke tvil om at vi nå befant oss i et av Lublins beryktede gasskammer, hvor tusener og atter tusener hadde endt sine liv. Jeg tenkte: Hvor gjør de av likene, og gikk på leting. Midt på gulvet var en stor lem til å åpne. Det stemte med hva jødinnen fortalte i Ravensbrück.....". Vi lar boken snakke direkte videre:

Teksten over er hva en jødinne i Ravensbrück hadde fortalt til den naive norske damen som trodde på løgnersken. Vi fortsetter Kirstens fortelling med at de sover over til neste dag hvor de marsjeres over til en annen sal hvor de må kle av seg og alt gammelt tøy avleveres før de blir sendt inn i et stort felles dusjrom. Dette er en så dramatisk situasjon og så sentral i mytebyggingen om all gassingen som foregikk i store rom kamuflert som dusjrom at vi lar Kirsten fortelle direkte:

Odin være takket og Frøya være lovet. Det kom jamen varmt vann ut av dusjhodene og vår fortellerske kan leve videre. Hva skal så vi andre tro? Er alt bare løgn eller er det slik at tyskerne har to tilførselsystemer som de bytter på? Et med varmt vann og et med dødelig gass? Og hvorfor overlevde da dette jødiske krypet, denne parasittiske jødeormen, dette jødiske søplet som skulle utryddes for enhver pris slik jødene fremstiller seg selv i denne sammenhengen som fortalte historien i Ravensbrück? Kanskje det hele var annerledes? Kanskje tyskernes versjon av historien var korrekt? Alt tyder på det og at jødene ble behandlet helt formelt og korrekt og at hele denne syke HoloCa$h-myten er et utslag av jødenes egen syke fantasi og mytebygging de har tjent grovt på? Personlig tror jeg det er slik det forholder seg og all litteratur om emnet bekrefter det inntrykket. Hvis du er i tvil skal du lese denne boken skrevet av en nordisk kvinne og sammenligne med boken som Oddvar Schjølberg skrev for jøden Zygmunt Gross.

En liten artighet midt i Polen i 1943 i en leir i eller tett ved Lublin, Kirsten nevner ikke navnet på den, og så kommer vi til matutdeling: ".....Suppen var noe lapskausaktig, som smakte deilig. Den var meget bedre enn enn suppene i de tyske leirene Grini og Ravensbrück.....". Husk at Grini hadde vært paradisisk som leir og Ravensbrück grei nok. Ikke helt som vi er vant til å høre fra denne delen av verden på denne tiden av krigen. Utifra noe annet hun skriver vil jeg tro det dreier seg om den såkalte "dødsleiren" Maidanek. Joda, det stemmer. På side 139 og 140 gjenforteller hun historien om de 22.000 jødene som var blitt tilintetgjort på en gang og kastet i gigantiske massegraver. Vi lar Kirsten fortsette: ".....Gasskamrene og krematoriet gikk for fullt, dag og natt. Jeg spurte hvor gasskamrene var. De så på hverandre. "Dere var jo i gasskamrene. Dere overnattet i det gamle og badet i det nye gasskammeret".....". Bildet over er fra arbeide i Maidanek.

Kirsten fortsetter med å fortelle at nå var leiren gjort om til sykeleir. Massevis av syke, mannlige fanger var kommet til Lublin fra leirene i Tyskland og Østerrike. Vi lar henne fortsette direkte med en historie prikk lik Bauck sin fortelling fra Maidanek som han senere skamroste for god mat og hvor han la på seg av sunn mat og arbeide slik at han aldri hadde veid så mye før:

Det Kirsten forteller er altså at Maidanek var en vidåpen leir med mat, penger, kjærester og tilnærmet fri omgang internt i leiren og mellom leiren og storbyen Lublin, som er og var en av Polens største byer. Samtidig prøver jødene å innbille oss at Maidanek var den nest største utryddelsesleiren tyskerne hadde hvor det ifølge en ekspert som Leo Eitinger ble myrdet 1,4 millioner jøder. Uten at noen fikk greie på det og hvor alle som visste om det igjen ble myrdet. Dette gjør beretningen til fru Brunvoll til et viktig dokument i forståelsen av jødenes løgner og deres bygging av en hel HoloCa$h-religion og pengeutpressingsindustri basert på hokus-pokus og syke fantasier. Under kan du selv se tallene som Eitinger/Skjæraasen oppgir i sin bok "Lege for livet":

Jeg gjentar: Maidanek 1,4 millioner. Kun Auschwitz overgår dette fantastiske tallet med sine 2,3 millioner i henhold til Eitinger. Kirsten Brunvoll har altså vært i den nest verste leiren i legenden og beskriver oppholdet her omtrent slik Bauck gjorde det enda han var i en annen underleir et stykke unna. Vi kan derfor gå utifra at dette var standarden i hele Maidanek-komplekset. Vi er heldige for Kirsten tar oss videre med til den verste leiren av dem alle; Auschwitz. Hun skriver ikke noen dato for når hun kommer dit, men jeg vil tippe vi snakker om sommeren 1943.

Auschwitz-navnet har en magisk klang. Hva har Kirsten Brunvoll å fortelle om dette nullpunktet i den nye verdensreligionen HoloCa$h? Forventningen stiger merkbart. Dette er som å være tilstede gjennom et tidsvitne i stallen i Betlehem da Jesus ble født der. (Etter en jomfufødsel må vite for litt mirakel må vi ha skal vi skape legender). Og Kirsten skuffer oss ikke. Nå er vi i Auschwitz og i 1947 da denne boken ble skrevet var det her det hele skjedde. Alt det andre har kommet til senere, for det meste etter 1995 da de nye plakettene i Auschwitz ble lagt ut og tallet der redusert fra 4 millioner til 1,5 million. Tallet 6 millioner er mytisk og forandrer seg selvsagt ikke av den grunn. Vi går videre til side 155:

Kirsten sparer ikke på konfekten, men deler den ut i fullt monn. Nå er vi ved HoloCa$h-mytens nullpunkt og det må feires med gode historier. Denne naive norske damen refererer igjen til hva denne løgnaktige jødinnen skal ha fortalt i Ravensbrück om gassingen i Auschwitz. Her er en av historiene: ".....Jødinnen i Ravensbrück fortalte at gasskamrene alltid hadde jødisk betjening og at tyskerne laget flyalarm. Så forbød de alle å nærme seg vinduene. Gassbomber ble kastet inn, og når flyalarmen var over, hadde gassen gjort sin virkning. Mens jeg erindret dette, gikk flyalarmen.....".

Dramatisk, ikke sant? Tull alt sammen. Ingen gassbomber ble selvsagt kastet inn. Personlig tror jeg ikke et grann på at denne jødinnen har eksistert annet enn i Kirstens egen fantasi slik at hun kan fortelle en masse redselshistorier uten å måtte lyve direkte selv siden alt hun legger i "jødinnens" munn viser seg å være løgn. Uten denne oppdiktete jødinnen og hennes skremselshistorier hadde Kirstens historie bare vært en oppramsing slik: "Vi ble transportert, dusjet, fikk nytt tøy, arbeidet , spiste og sov. Deretter ble vi transportert igjen.... og så videre i det kjedsommelige". Slik kan ikke en bok om krigens tyske leirer være og dermed diktes det opp en jødinne med litt drama. Vrøvl og vås hele greia. Og det blir verre:

Jødene kan ikke klage på fru Brunvolls fortelling i alle fall. Her er det dramatikk og kontraster Flammene og røyken slår ut av skorsteinene i krematoriene og farger himmelen rød mens de internerte rusler rundt og flørter og sjekker uten oppsyn av SS-vakter og ingen glefsende bikkjer. Rene idyllen mens dødens industrielle maskineri arbeider på høytrykk for å renske Europa for jøder. Her er vi ved nullpunktet for "die Endlösung". Vi deltar selv gjennom Kirstens øyne og penn og ser at det er sant for hun ser det og vi leser det. "Røyk og flammer veltet opp....". Smak på det så kjenner du smaken av brente jøder på tungen, øynene svir av røyken som legger et mørkt teppe over Europa fra Ural til Atlanterhavet så solen ikke skinner på tre hele år. Asken som faller ned gjør jorden i Polen og Ukraina til verdens beste matjord og så videre. Er det slik eller er det bare jeg som blir oppslukt av stemningen og lar meg rive med inn i HoloCa$h-religionens mystikk. Intet er umulig for den som tror og blir belønnet for det. Jeg river meg løs og fortsetter lesingen. Minner litt om Alice i Eventyrland i grunnen.

Vi går videre til side 157 hvor vi igjen minnes om infernoet og masseutryddelsen: ".....Røyken og flammene fra krematoriepipene slo opp mot himmelen.....". Kirsten har nå latt all anstendighet fare som forfatter og har falt ned på laveste jødiske porno-sadisme-volds-roman-nivå. Vold, nakenhet, sult og sadisme og vold og gassing og levende og døde lik overalt. Og en forspist mannlig tillitsmann. Hehe. Kontraster er det nok av, i alle fall. Som om det ikke alt er nok får vi en ny runde gasskammer på side 158 hvor de på nytt drives inn i et stort rom av SS-voktersker:

Si meg en ting: Er denne Kirsten Brunvoll full av faan eller bare så dum som et brød eller har jødene betalt henne en liten formue for å skrive dette sprøytet her? Hver gang det samme: Gasskammer, dramatikk, forventet død og så utløsning i form av deilig varmt vann og bare glede og jubel. At jødegutten gliser og koser seg mens en flokk nordiske damer dusjer og vasker seg rett foran øynene hans er vel ikke annet enn normalt. Jeg hadde gjort det samme selv. Drømmejobb kalles det.

La meg få gi et personlig eksempel fra det tidligere DDR fra en campingplass som het Geirischer Teich en sommer på 1990-tallet. Der var en eldre vaskebygning med dusjer som var til fri avbenyttelse og et nytt badebygg hvor det kostet flere D-mark og hvor man måtte ha sandaler for å komme inn. Jeg valgte det gamle bygget og der fantes det ikke varmt vann. Kun kaldt. Så når jeg leser om at de internerte i den ene påståtte utryddelsesleiren etter den andre hadde innlagt varmt vann for de internerte som likevel, ifølge legenden, bare skulle drepes fortest mulig så ler jeg høyt. 50 år etter måtte tysk middelklasse i DDR dusje i kaldt vann i ferien sin. Det er ikke rart at jeg innimellom omtaler de tyske leirene som trygge og gode ferieleirer for jødene og de andre internerte. I alle fall i forhold til hva de tyske soldatene og tyskerne i østområdene opplevde for ikke å snakke om den tyske sivilbefolkningen da de vestallierte flyarmadaene befridde dem for alt fra hus til liv fra luften.

Kirsten Brunvoll gir oss det amerikanerne kaller "Bullshit" og det er en hån mot HoloCa$h-legendens påstand om et industrielt massemord ved hjelp av ild og brann. Holocaust betyr brannoffer og der er derfor de internerte lyver om at de ser det står flammer høyt til himmels fra krematoriepipene. Vi må nok lete andre steder for å finne et industrielt massemord ved hjelp av ild og flammer:

Bildet over er fra omtrent samme tid som Kirsten dusjer seg med varmt vann og spiser og har det trygt og godt i ferieleiren Maidanek, som jødene kaller en utryddelsesleir hvor 1,4 millioner jøder ble drept. Det er en ren løgn. Over er en plantegning som illustrerer krigens virkelige Holocaust ved hjelp av en nøye planlagt og gjennomført utryddelse av sivile systematisk gjennomført ved hjelp av en moderne industriell metode kalt "Utvikling av brannstormer i tyske byer". Hensikten var å ramme mest mulig av boligområdene og drepe flest mulige sivile tyskere.

Bildet over er en kunstners inntrykk fra de jødealliertes Holocaust da Dresden gikk opp i flammer og røyk i februar 1945. Inntegnet er amerikanske jagerfly på streiftokt hvor de beskjøt alt som rørte seg av folk og dyr de så.

Bildet over er av et virkelig likbål som fant sted i Dresden for å få unna alle likene som lå strødd før det utbrøt smitte og epidemier. Dette er et virkelig bilde fra krigens virkelige Holocaust.

Ut fra beskrivelsen av leiren kan vi slutte at Kirsten har ankommet Auschwitz I Stammlager. Hun gir oss en nyttig informasjon om landskapet: ".....Landskapet rundt rundt omkring var et typisk sumplandskap.....". Dette er i kontrast til alle løgnene om store dype groper hvor jødelik skal ha blitt brent. Vannspeilet var ofte under en halv meter. På de neste sidene kan hun fortelle oss at 300 unge jødinner var lovet å komme på leirens systue, men likevel blir de gasset. Ja, er det ikke det som var tyskernes plan, da? Å utrydde jødene, mener jeg. Man gjør jo ikke det på systuer må vite. Og gasset ble de sikkert for det er hva Kirsten hørte, men selv så hun det ikke. Hørt den før?

Siden vi nå engang befinner oss i Auschwitz kan det ikke gå lang tid mellom hver gang vi minnes om gassingen. På side 165 har vi forflyttet oss over til Auschwitz II Birkenau og her er vi igang igjen med en historie om syke jøder som skal gasses og såkalt sirene og blokksperre med utgangsforbud. Neste morgen når Kirsten kommer ut av soveblokken sin ser hun: ".....Himmelen var rød. En høy varmesøyle og svart røyk veltet ut fra krematorieskorsteinene.....". De fleste bøker som er skrevet senere snakker helst om tykk, gul røyk, mens Kirsten konsekvent nevner at røyken er sort og at himmelen er rød. Ikke noe om gult fra denne kanten. Kanskje de har gasset jøder fra forskjellige land og at røyken har forkjellig farge av den grunn? Du tror kanskje at jeg tuller, men det er faktisk jødiske internerte som har påstått at det var slik.

Midt oppe i dette dødens inferno på den nye tids nullpnkt smiler solen også: ".....Nesten hver dag kom det pakker til blokken, polakkene fikk mange. En dag kom en liten pakke til meg fra min søster Helene i Norge. Det var deilige ting, smør, sukker, te sitroner, kjeks. Med et slag var jeg blitt rik. Jeg hørte til blant pakkemottagerne. Noen dager senere fikk jeg en stor fem kilos pakke.....". Dette er hva tyskerne bruker transportkapasitet og arbeidskraft til mens tyskerne selv slaktes av de allierte på alle fronter og lider en ille nød. Ingen andre folk uten unntak ville handlet så disiplinert og korrekt som tyskerne.

Vi får følge Kirsten inn på sykestuen som kalles Revier hvor hun blir lenge og blir helt frisk igjen etter god behandling. Ingen redselshistorier om vår velkjente og berømte dr. Joseph Mengele. Men om Mengele ikke er med så er i alle fall historiene om gassinger av jøder det. På side 173 er vi tydeligvis kommet til sommeren 1944 og ".....en mengde jødetransporterveltet inn. Mange kom ikke inn i leiren, men ble kjørt fra toget like til gasskamrene.....". Historien om når de ungarsek jødene går opp i røyk gjennom krematoriepipene i Auschwitz II Birkenau er obligatorisk for alle som var i Birkenau sommeren 1944. Kirsten er intet unntak i så måte og tar skikkelig godt i for å være blant de fremste vitnene. Bildet under er fra Krema 1 med SS-hospitalet rett bak.

Her er et lite utsnitt av vitnemålet hennes slik hun har beskrevet dem på side 174 og 175: ".....Krematoriene gikk for fullt. Svarte røykskyer og høye flammer sto mot himmelen dag og natt. Det luktet brent hår og knokler.....I Auschwitz fantes fem kjempestore krematorier med moderne innretninger. Hvert krematorium hadde flere gasskammer i forskjellige størrelser. Her var fem forbrenningsovner i hvert krematorium. Dessuten fantes i filialleire i nærheten to store krematorier. I mai, da store masser av jøder fra Ungarn ble ført til leiren, ble kapasiteten for liten, og i skogen ved krematoriene ble der gravd graver hvor likene ble brent. Det er på 24 timer forgasset 60.000 fanger. Gjennomsnittlig ble forgasset og brent 18.000 fanger pr. dag i en periode. Til giftgass bruktes cyklon B som ble ført inn i gasskamrene gjennom små åpninger i sideveggene eller gjennom lufteventilene.....På 210 kvadratmeter kunne 2.000 mennesker bli presset inn og forgasset. Når dørene ble åpnet, lå hauger av døde mennesker like innenfor dørene, hvor de hadde søkt hen i håp om å slippe ut.....". Husk at Kirsten var der, hun så dette med sine egne øyne. Et annet sted kan hun fortelle at dette arbeidet ble utført av en "sonderkommando" bestående av 500 jøder som selv ble gasset når nervene deres klikket etter å ha vært i aksjon noen måneder. Og dette skjer i full åpenhet hvor folk kommer og går og flyttes rundt til andre leirer i Europa og Røde Kors inspiserer og med full postgang alle veier. Haha. Kirsten kan ikke engang stave Zyklon-B riktig. Jeg har likesågodt scannet inn dette eventyrstoffet slik at dere kan lese det direkte også under her:

Dette er en øyenvitneskildring fra en norsk kvinne som selv var der og selv så det og hadde tilgang til all den informasjon som kunne skaffes fra folk som selv deltok i gassingsoperasjonene. Likevel: Jeg tror personlig ikke at det er sant. Jeg tror det er ren løgn basert på mange forskjellige årsaker, men løgn likefullt. hvis du har vodt for å tro at folk kan lyve slik? Les da artiklene mine om Bauck og hans løgn om at sivile østerrikere gikk inn i Mauthausen om ettermiddagene og drepte to millioner fanger med gummikøller omviklet med piggtråd. Vi er her ved kjernen i HoloCa$h-myten om de 6 millioner. Jo mere du lyver desto rikeligere blir du belønnet.

Fru Brunvoll fortsetter videre med å fortelle at de friske ble sendt i arbeide mens de syke ble flammenes bytte på side 175. Nå dreier det seg om såkalte seleksjoner av dem som allerede var inne i leiren. De som skulle gasses ble hentet i lastebiler og fraktet til gasskamrene; eller var det dusje de skulle?: ".....Alle transporter ble ført til badet. Kom det vann eller gass? De visste det ikke før i siste øyeblikk.....". Hva er dette for slags tull? Tror noen at tyskerne under krigen drev med gjetteleker av denne typen?

For at vi skal være sikre på at Kirsten snakker sant og ikke bare serverer vandrehistorier gir hun oss til beste en øyenvitneskildring slik på side 175: ".....så vi et et persontog komme inn på perrongen. Det var et sjeldent syn. Som oftest var det kuvogner eller godsvogner som fraktet fanger. Ut fra vognene strømmet eldre jøder. De var vel antrukne. De ble stilt opp og ventet i lange kolonner utenfor krematoriet. Biler med syke fanger ble kjørt direkte fra toget og inn på krematoriet. Vi så bilene kjøre inn. De som ventet på veien så intetanende ut. Et par timer etter tok krematoriet til å brenne.....". Med det siste mener hun vel den gamle historien om flammer som slo opp av skorsteinene og tykk svart røyk som veltet utover halve Europa. Bildet over er av David Olére og minner sterkt om det Kirsten forteller oss under.

Nederst på side 175 forteller Kirsten oss en artig liten sak angående noen polakker som skulle på transport: ".....Alle var angst for Ravensbück...". Her er vi det industrielle massemordets nullpunkt og så er de polske damene redde for å fraktes vekk til en velordnet kvinneleir i Tyskland? Jeg tror faktisk at dette er sant i motsetning til fantasieventyrene om massegassing. Auschwitz var en vanlig og normal arbeids- og interneringsleir og intet annet.

Fortsatt er Birkenau altså full av jøder og de har sine egne markedsplasser med livlig handel hvor det er fullt opp av jøder som styrer og steller. Men skulle ikke jødene utryddes for enhver pris, da? Vi er på side 185 og her fortelles det om jødiske leirsjefer og jøder som arbeider rundt omkring på jordene og i gartneriene og systuer. Med andre ord: Birkenau var en enorm jødisk interneringsleir med et sydende liv og full åpenhet mot omverdenen hvor jødene skaffet alle slags varer og drev en omfattende handelsvirksomhet. Gassing med Zyklon-B, da? Kun i avlusingskamrene for å drepe lus.

I januar 1945 evakueres de fleste internerte fra Auschwitz og vestover. Nær 10.000 internerte som ble regnet for så svake at de ikke ville klare den harde evakueringsmarsjen fikk bli igjen med medisinsk pleiepersonell til sovjeterne overtok leiren. Kirsten havner i Ravensbrück igjen, men nå har hun fått blod på tann eller rettere gass på hjernen for nå gjøres ifølge henne Ravensbrück om til et Auschwitz nr 2 på side 209: ".....Hundrevis av kvinner fra de okuperte land ble forgasset og brent på krematoriet. SS-legen Winckelmann fra Auschwitz, ekspert på gassmyrderier, var kommet til Ravensbrück, som nå var blitt et lite Auschwitz nummer to.....". Over ser vi friske og sunne fanger som fikk bli igjen i Auschwitz da tyskerne evakuerte leiren.

Stort mere er det ikke å si siden vår interesse ligger rundt HoloCa$hmytene og vi takker derfor Kirsten og hennes øyenvitneberetninger for denne gang.