Denne artikkelen er hentet fra Fjrodman's berømte blogg og gjengitt uten noen form for endring fra vår side. Mine to kommentarer til dere som leser artikkelen er at Fjordman gjengir en falsk og løgnaktig propagandaversjon av forholdene som førte til den 2. verdenskrig og at han ikke har tatt med kristendommen og jødedommens rolle i å åpne grensene til de vestlige land. Kristendommen fungerer som en trojansk hest for jødedom og zionisme som har tatt over kontrollen og bevisst lagt grensene våre åpne for masseinvasjon av rasefremmede. I blant dem også muslimer. Årsaken til våre problemer er derfor kristenzionister og jødedom/talmudisme/zionisme og deres allierte og nyttige idioter som frimurere. Islams utbredelse er kun et symptom og en passiv følge av jødedyrkernes forræderi.

Over til Fjordman:

I april 2005 vedtok Stortinget, mot bare Fremskrittspartiets stemmer, den nye diskrimineringsloven, som skal tre i kraft januar 2006. FrPs innvandringspolitiske talsmann, Per Sandberg, er dypt skuffet og frykter konsekvensene av den nye diskrimineringsloven. – Loven vil jo sette rettsikkerheten til helt vanlige lovlydige nordmenn i fare, sier han. - Når Stortinget nå har vedtatt en lov om innføring av omvendt bevisbyrde og erstatningsansvar betyr det i realiteten at alle nordmenn som blir beskyldt for diskriminering er skyldig såfremt de ikke klarer å bevise annet. Omvendt bevisbyrde vil derfor skape svært mange justismord. Den nye loven kombinerer nå også omvendt bevisbyrde med erstatningsansvar, noe som betyr at en uskyldig person også står i fare for å måtte betale store erstatningssummer, fremholder Sandberg. Diskrimineringsloven føyer seg inn i rekken av vedtak som aktivt favoriserer innvandrere over innfødte nordmenn. Nylig vedtok også Stortinget at innvandrere i løpet av tre år nå får de samme pensjonsrettighetene som nordmenn bruker 40 år på å få.

I praksis legger diskrimineringsloven til rette for at innvandrergrupper, der muslimer er blant de mest aggressive, kan true seg til helt urimelig særbehandling. Det er allerede muslimske innvandrere i Norge som krever at arbeidsgiveren skal bygge et eget bønnerom der muslimene kan be i arbeidstida. De kan nå hevde at det er ”diskriminering” av muslimer dersom en arbeidsgiver ikke har dette. Lovteksten sier helt klart at dersom nordmenn beskyldes for diskriminering, så er de skyldige inntil det motsatte er bevist. Et nesten enstemmig Storting gir dermed innvandrere alle muligheter til å drive organisert utpressing av nordmenn, og gjør innfødte nordmenn mer eller mindre til annenrangs innbyggere i eget land. Det vil være forbudt å nekte muslimske kvinner å gå med hijab, slør, på jobb. Dette er helt urimelig, da mange ikke-muslimer med god grunn finner hijab støtende. Som Walid al-Kubaisi forklarer er slør er et politisk symbol på en aggressiv, anti-demokratisk ideologi, ikke ulikt nazistenes hakekors. Den internasjonalt meget anerkjente iranske skribenten Amir Taheri omtaler da også sløret som et ”våpen for visuell terrorisme, symbolet til en totalitær ideologi”. Men fascister som heter Adolf eller Henrik er tydeligvis ikke det samme som de som heter Abdullah eller Hassan, som mange av våre dagers fascister gjerne gjør.

Debatten pågår i Norge om vi skal avskaffe statskirka. Det ingen sier er at den egentlig er uinteressant, ettersom vi i realiteten allerede har innført en ny statsreligion her i landet. Den nye trosbekjennelsen som alle skal underkaste seg heter "flerkulturell likestilling". Den kommer komplett med sin egen Inkvisisjon, det nye, utvidede Likestillingsombudet, som får store fullmakter i følge diskrimineringsloven til å sørge for at Den Rette Lære følges av alle landets innbyggere. Det er påfallende at den flerkulturelle ideen opphøyes til statsideologi i Norge på samme tid som land som Nederland forlater den, etter smertefulle erfaringer med at den ikke fungerer. Innfødte nederlendere er nå i ferd med å bli en til dels forfulgt minoritet i sine egne storbyer, noe som fort kan bli tilfelle i Norge også. Det er det allerede i Sverige. Den selvutslettende mentaliteten hos landets opprinnelige befolkning er gått så langt at selv det å vise et nederlandsk flagg i Nederland eller et svensk flagg i Sverige oppfattes som støtende.

La oss gjøre et lite tankeeksperiment. Tenk deg at noen professorer på universitetet finner ut at det som skal til for å hjelpe tidligere voldsdømte er at de skal flytte inn sammen med akkurat dine barn, og bo i ditt hus. Du har jo en slik harmonisk familie at dette sikkert vil smitte over på dem. Riktignok har disse personene laget store problemer absolutt alle steder de har bodd tidligere, men professorene forsikrer om at dette kommer til å gå bra. Og du aksepterer. Utenkelig, ikke sant? Ingen vil jo godta at noen skal drive farlige sosiale eksperimenter med deres barn.

Vel, la oss nå tenke oss at akademikerne og myndighetene ikke bare var idiotiske nok til å foreslå ideen, men at folket også var naive nok til å la dem få prøve den ut. Spørsmålet er hvor dum man egentlig har lov til å være. Når kan man ikke lenger si at man var naiv og ”ikke visste”? Det er galskap å importere en voldelig islamsk kultur som ligger i krig med absolutt alt og alle, og så tro at det skal gå bedre her enn det har gjort alle andre steder. Eksperimentet slår selvsagt feil, slik alle logiske argumenter tilsa det ville. De opprinnelige innbyggerne i huset trakasseres så mye at de til slutt flytter ut, og overlater stua til innflytterne. Nå har imidlertid både akademikerne, politikerne og deres heiagjeng i mediene investert så mye prestisje i prosjektet at de nekter å gi det opp. De som bor i huset skal nå tvinges ved lov til å akseptere de aggressive innflytterne, og forbys å kritisere dem. Faktisk skal tilflyttingen fortsette, ettersom offisiell politikk tilsier at dette er bra. Mediene jubler over suksessen til dette storslåtte eksperimentet, mens de som eier huset flykter derfra.

Utrolig nok er det akkurat dette som skjer, bare i mye større skala. Store deler av Oslo evakueres nå raskt for innfødte nordmenn, som ikke lenger orker trakassering av seg og sine barn. Tallet på innvandrere vokser raskt og vil om et par tiår utgjøre flertallet i vår egen hovedstad, noe både mediene, politikerne og Statistisk Sentralbyrå prøver å snakke så lite om som mulig. Gjengkriminalitet er i ferd med å bli et alvorlig problem, også utenfor Oslo, samtidig som sosialutgifter til innvandrere kjører bydeler eller kommuner i grøfta. Ved å vedta denne diskrimineringsloven har Stortinget passert grensen for lovlig dumhet. Norge terrortrues av muslimer, som aktivt jobber for å kvele all kritikk av islam, og norske borgere lever med drapstrusler fra innvandrere fordi de bruker sin ytringsfrihet. At våre egne folkevalgte da reagerer med å gi enda mer spesialbehandling til muslimske innvandrere og kneble sitt eget folk kan vanskelig sees på som noe annet enn et svik.

Hva gjør så mediene med at Stortinget dolker sitt eget folk i ryggen? Altfor lite. At våre tragisk naive politikere vedtar slike lover åpner for mistenkeliggjøring, men hvorfor forteller ikke pressen oss mer om at denne loven er vedtatt og hvilket vepsebol av problemer den åpner for? Selv politisk korrekte miljøer må da forstå hvor uheldig det er at den saksøkte selv må bevise sin uskyld i saker hvor det er lite konkrete bevis. De samme journalistene som maler fanden på veggen og snakker om ei ny mccarthy-tid i USA gir blaffen når våre folkevalgte foretar ett av de største overgrepene mot sine egne innbyggere i moderne tid. Kan det skyldes at de samme raddisjournalistene ikke er interessert i å ta i emnet? De har jo selv anbefalt dette flerkulturelle samfunnet i flere tiår. Mediene skal passe på at myndighetene gjør jobben sin. Men hvem passer på at mediene gjør sin? Kanskje bloggerne, folket selv, må ta den oppgaven. Mediene kan ikke kritisere eliten. Mediene ER eliten. Journalistene utgjør en godt betalt gruppe blant landets toppsjikt. De deler denne elitens mistro mot og forakt for vanlige folk. At pressen i stor grad ''glemmer'' å informere om dette lovvedtaket er derfor dessverre som forventet.

Kommunalminister Erna Solberg, som tidligere har tatt til orde for et muslimsk shariaråd i Norge, ønsker en skjerpet rasismeparagraf og straffelovgivning. Dette for å slå hardere ned på ”rasistiske og diskriminerende uttalelser”, blant annet på internett. Men hva er så rasistisk og diskriminerende? Ettersom regjeringen selv definerer rasisme til å inkludere kultur og religion, ikke bare hudfarge, vil dette gjøre det svært vanskelig å kritisere ikke-vestlige kulturer generelt sett. Antirasistisk Senter og andre som kun lever av å finne angivelig ''rasisme'' overalt vil selvfølgelig utnytte en slik naiv lov. I praksis vil man få en situasjon der ”rasisme” betyr ”berettiget kritikk av alle som ikke har blå øyne”. De eneste man kan kritisere blir da hvite med vestlig, jødisk-kristen bakgrunn, som til gjengjeld skal demoniseres mest mulig. Det er ikke rasisme å kritisere for eksempel muslimer, selv om muslimer her i landet gjør alt de kan for å forby dette. Faktisk kan man argumentere for at det er diskriminerende ikke å gjøre det. Det innebærer at man tror at brune muslimer ikke har samme evne til å takle kritikk som hvite kristne, at de ikke er voksne og intelligente nok. Enkeltpersoner har krav på respekt for sitt menneskeverd. Ingen kulturer eller religioner har imidlertid automatisk krav på respekt. Det er neppe noe smart trekk å legge lokk på en vanskelig debatt i håp om at den skal forsvinne. Den vil heller dukke opp igjen i mer aggressive former seinere.

Hele ideen om et flerkulturelt samfunn strander på flere grunnleggende punkter. Den forutsetter en ”likestilling” mellom alle kulturer. Det er moralsk uakseptabelt at innfødte som bor i sin egen nasjon skal undertrykke sin kulturidentitet fordi noen andre helt frivillig velger å flytte til deres land. Dessuten bygger ideen på tanken om at alle kulturer er likeverdige og har samme krav på respekt. Det er åpenbart galt. Kulturer er ikke likeverdige og har aldri vært det. Det er latterlig at planetens mest suksessrike kulturer, som den norske, skal sidestilles med planetens mest mislykkede kulturer, fra primitive, islamske føydalsamfunn som Pakistan og Somalia. Tvangsekteskap og æresdrap på ulydige kvinner omtales i dagens debatt som "middelalderske". Men i middelalderens Norge og Europa var tvangsekteskap og æresdrap på kvinner lovstridige overgrep. Å omtale slike overgrep i islamske miljøer som ”middelalderske” er derfor ikke en fornærmelse mot islamsk kultur, det er en fornærmelse mot middelalderen. Grunnen til at folk flytter til våre vestlige land i utgangspunktet er jo at våre samfunnssystemer fungerer bedre enn de i deres hjemland. At vi da skal vise ”toleranse og respekt” overfor disse vitner om at hele den flerkulturelle debatten er blitt en stor, meningsløs skjønnhetskonkurranse. ”Lille speil på veggen der, hvem er mest tolerant i verden her?” ser ut til å være mottoet. Vestlige intellektuelle bruker innvandrere som speil for sine egoer, i en sport der de kan pleie sin forfengelighet gjennom misforstått tro på at toleranse er å rakke ned på sin egen kultur. Et glimrende eksempel er Professor i Sosialantropologi, Thomas Hylland Eriksen, som tar fem års permisjon for å lede en storstudie av det flerkulturelle Norge. Han sier selv at han bor i en ”kjedelig, hvit del av byen”, og omtaler innfødte nordmenn lett foraktfullt som ”norskinger". Hans mentalitet vitner om en dårlig skjult forakt for vanlige nordmenn, der eliten som selv bor i trygge, enkulturelle forsteder driver flerkulturelle sosiale eksperimenter med de små maurene på gulvet.

Den multikulturelle ideologien er ondartet, fordi den fragmenterer samfunnet, i separate kulturelle gettoer i en slags apartheid. Vi bor i en tidsepoke som preges av på den ene siden autoritære bevegelser som religiøse fundamentalister, med en absolutt sannhet gyldig overalt og til alle tider, og på den andre siden kulturrelativismen, som lærer at alle kulturer er likeverdige og unnlater å ta noen prinsipielle vurderinger. Er dette bare tilfeldig, eller er det mulig at multikulturalismen ikke gir toleranse, men tvert imot åpner et tomrom av likegyldighet som inviterer til å fylles av aggressive og autoritære ideologier?

Ikke kom med tomt prat om at innvandringen skyldes ”solidaritet”. Solidaritet med hvem? Definitivt ikke med våre barn og barnebarn, som vil vokse opp i et mye mindre trygt land med mer etniske konflikter takket være vår idioti. Kan Somalias eller Iraks problemer løses ved innvandring til Norge? Selvsagt ikke. Innvandringen vil derimot skade Norge, uten noen merkbare resultater i andre land. Hva er vitsen med det? Og hvordan kan man si at det dreier seg om folk som flykter fra krig og nød når så mange som 80 % av asylsøkerne som kommer hit har hatt hjelp av menneskesmuglere, og 90 % ikke har identitetspapirer?

I Norge i 2005 er det blitt slik at de eneste som ikke skal få bevare sin kultur er innfødte nordmenn. Det ligger en klar, men aldri uttalt anti-hvit rasisme i dette. Pakistan har i dag omkring 160 millioner innbyggere. Dette tallet er forventet å øke til minst 200 millioner, muligens 250 millioner eller kanskje enda mer i løpet av en generasjon eller to. Hvem er det egentlig som har mest behov for å bevare sin kultur? En kvart milliard pakistanere, eller usle fire millioner nordmenn? Pakistans største problem, og grunnen til at så mange pakistanere vil til Norge og andre vestlige land, er en befolkningsvekst totalt ute av kontroll. I et allerede fattig land får folk altfor mange barn, som de overhodet ikke kan gi en skikkelig utdannelse og sjansen til et verdig liv. Kanskje noe å tenke på neste gang muslimer skryter av at “islam er verdens raskest voksende religion”. Islamske land produsere enorme mengder barn uten framtidsutsikter. De kommer til å flomme over og ødelegge Europa dersom vi fortsetter dagens innvandringspolitikk. Merkelig nok omtales pakistanere likevel som en “sårbar minoritet”. Det er pussig at de samme radikale akademikerne som vil at vi skal se alt i et ”globalt perspektiv” ikke makter å se sitt eget land i dette. I et globalt perspektiv er ikke 1,2 milliarder muslimer ei svak minoritetsgruppe som trenger spesielt vern om sin kultur. Det er derimot 4 millioner nordmenn.

Det finnes et tjuetalls arabiske land, dersom man tar utgangspunkt i medlemmer av Den arabiske liga. Øker ”det kulturelle mangfoldet” i verden dersom f. eks Norge eller Danmark gjennom innvandring i økende grad blir arabisert? Man vil da få enda ett av mange arabiske land, mens det eneste Norge som finnes blir utslettet. Dersom ”kulturelt mangfold” er det som regnes som positivt, er dagens innvandringspolitikk til Europa en katastrofe. Man erstatter unike nasjonale kulturer utviklet over hundrevis av år med burka og sharia. Man merker 68-generasjonens hat mot vestlig og jødisk-kristen kultur bak dette, og deres irrasjonelle skyldkompleks. Vi har ingenting å be om unnskyldning for. Vi feirer i år 100 år som selvstendig land. I løpet av denne tida har i gått fra å være ett av Europas fattigste til ett av verdens rikeste land, selv før vi fant oljen. Vi har ikke kolonisert noen, men faktisk selv opplevd å være okkupert av andre. Og kanskje vært slaver i større grad enn drevet slavehandel selv. Tanken om at vi er ”skyldige i utbytting” er tøv, spesielt overfor muslimer som selv har drevet massakrer og kolonisering av andre i hundrevis av år. Å lære om toleranse av pakistanske muslimer, som grovt undertrykker kristne i sitt hjemland og har nesten utryddet hinduer og buddhister, er som å lære ikke-vold av Dsjengis-khan. Den flerkulturelle ideologien bygger derfor ikke først og fremst på overdrevet respekt for andre kulturer, men forakt for vår egen.

Stortinget tror tydeligvis at denne diskrimineringsloven vil dempe framtidige etniske motsetninger mellom innvandrere og nordmenn. Resultatet vil snarere bli det stikk motsatte. Mange nordmenn vil bli sinte på innvandrere, som nå skal få enda flere særfordeler - uten at de kan få utløp for sine frustrasjoner. Noen vil konkludere med at denne loven kunne vedtas fordi hvite nordmenn av jødisk-kristen bakgrunn ikke er organiserte. Innvandrere har tunge, etablerte organisasjoner i ryggen, med millioner av kroner i statsstøtte og politikernes øre. Innfødte nordmenn derimot behandles som onde overgripere som er slemme mot forsvarsløse minoriteter. Den nye diskrimineringsloven er også kun laget for å beskytte det den kaller minoritetene, og den aksepterer også at minoriteter kan kvoteres på alle samfunnsområder uten at majoritetsbefolkningen dermed kan påberope seg etnisk diskriminering. Det er neppe urimelig å kalle dette en apartheidlov. Diskrimineringsloven vil derfor sannsynligvis legge grunnlaget for etnisk separatisme og økt nasjonalisme, akkurat det Stortinget ønsker å unngå. Innfødte nordmenn vil danne egne etniske organisasjoner, slik alle innvandrergrupper og samer forlengst har gjort. Man vil argumentere for at nordmenn er urbefolkningen i Norge, og at innvandringen strider mot denne urbefolkningens rettigheter til sitt eget land og kultur, slik de er nedfelt i FN-konvensjoner.

Ideen om et flerkulturelt innvandrersamfunn slår feil fordi den er en dårlig ide, ikke fordi nordmenn er vrangvillige eller ikke prøver hardt nok. At man prøver å presse igjennom en mislykket ideologi ved å forby all opposisjon og si at folk er skyldige inntil det motsatte er bevist er slik man gjorde i det tidligere Sovjetunionen. Det innebærer at Norge tar et vesentlig steg bort fra et fungerende demokrati i retning av et dysfunksjonelt eksdemokrati med en del totalitære trekk, slik Sverige allerede er. At integrering betyr ”gjensidig tilpasning” er bare et kamuflert angrep på norsk kultur. Ordet ”integrering” bør byttes ut med ”assimilering”. Innvandrere som helt frivillig kommer hit bør tilpasse seg vårt samfunn eller reise et annet sted. Debatten om et flerkulturelt Norge er selvmotsigende. Du kan ha et flerkulturelt samfunn eller du kan ha Norge. Du kan ikke ha begge deler. Vår rett til å bevare vår kultur i vårt eget land skal alltid stå over den for innvandrere som helt frivillig flytter hit. I motsatt fall bør særlig venstresiden nå endelig stå åpent frem og innrømme at ideen om et flerkulturelt samfunn i praksis betyr at nordmenn må står og se på, og til og med betale for, at deres egen kultur skal fortrenges i deres eget land.

Det nærmer seg 17. mai, i et år da vi feirer hundre år som selvstendig nasjon. Med den nye diskrimineringsloven burde kanskje tittelen for feiringen av unionsoppløsningen være ”Norge – fra selvstendighet til ny kolonitid”. Vi feirer at vi er herrer i eget hus, samtidig som våre folkevalgte gir utlendinger forrang over nordmenn i Norge. Vi feirer at vi er en selvstendig nasjon, samtidig som Stortinget presser en flerkulturell ideologi som i praksis vil bety at nasjonen Norge skal avvikles. Den nye diskrimineringsloven bør bringes opp som viktigste sak i valgkampen, og partier som Fremskrittspartiet bør gjøre det klart at et absolutt krav for støtte til noen regjering etter valget vil være at denne loven omstøtes før den trer i kraft i januar 2006. Det er på tide med et nytt folkeopprør.