1.
Tore heter han,
den modigste av alle.
Solen's gud,
Goternes konge
En rådsnar kar.
2.
Kongen fikk sitt kall
av Odin sjøl,
han løftet kongen opp og sa:
Her har du mitt kall,
du er min profet.
3.
Reis ut i verden,
gjør opp et blot med ild og is,
døp alle som kommer til mitt hov.
Og gjør dem til heilage Guder,
de beste av alle.
Av en blir der mange.
4.
Her har du mitt sverd
mot onde ormeyngel,
og mitt skjold mot ormegift.
Og den pest som der herjer, av ondskap,
over Goternes land.
Hos Guder er vanvidd, ørske,
avmakt og pine,
og møyene hulker og gråter.
Vred er jeg, Odin.
5.
Ved Vigrids vold,
og Ragnarok som nå der herjer,
går du til kamp,
med en skare av heilage menn og skrifter.
Ormen er stor,
kampen blir stri,
du er den ene og den rette.
6.
Trygt skal du, fyrste,
styre folket,
eie lykke og gull
og lysnett møy.
Du som skal felle fiendens tåper
og som volder fiendens bane,
der flammene eter
og ondskapen lyser.
Høyt vil du komme i mine saler.
Du er den rette.
7.
Nå er mitt høyes ord
Kvedet i den høyes hall,
til beste for Gotere,
til ugagn for jotner.
8.
En gode fant han,
en svær og heilag mann,
og en volve fra Gudenes land.
9.
Fyrsten blant Guder,
fremst i flokken,
fór omkring med sverd og skjold,
fremover regnvåte fjell,
blåsvarte bølger,
stålgråe odder og grønne enger,
med bulder og brak,
over rasende eld,
en skare av Guder, og staute menn,
dåp, og den heilage eld.
