.:Vigrid Forsiden:.

Otto Jespersen - Redd mann roper og driter i eget reir

Det er et gammelt ordtak som anbefaler "å samle alt søppelet på et sted". Det passer derfor etter vår oppfatning godt at Aftenposten, også kalt søppelposten, gir den redde Otto Jespersen spalteplass. Jespersen demonstrerer sin indre redsel gjennom å drite ut det folk han selv tilhører. Det kalles "å drite i eget reir" og Søppelposten er dermed det rette organet for det.

Over ser den redde og under har vi fire av de figurene han har skapt for å drite ut og gjøre narr av sitt eget folk. Vi ser en klar sammenheng mellom Aftenpostens og Jespersens nedgradering av oss av nordisk ætt og gjengvoldtektene av nordiske jenter og kvinner og olden og herjingen mot nordiske gutter og menn. Vi tror den effekten er tilsiktet og et bidrag til å skape forutsetningene for den etniske rensingen av nordmenn i Norge.

De aller fleste folk her på jorden har et eller annet begrep om samhold og tilhørighet. Hvis noen bevisst og systematisk går inn for å gjøre eget folk til latter og motarbeide fellesskapet ved å drite det ut kalles vedkommende rededriter. Vi mener den tittelen passer glimrende på Otto Jespersen og hans virksomhet.

Konsekvent håner han og gjør narr av små grupper uten ressurser til å ta igjen og bruker dem som stereotyper for å ramme større deler av befolkningen. En slik metode oppfatter vi som feig og er ikke i tvil om at den har en klar politisk målsetting i tråd med og som en forlengelse av den jødedominerte hatpropaganda-industrien med sentrum i Hollywood.

Vi ser det samme hos flere verdenskjente jødiske propagandister som Sacha Cohen i figurene Ali-G, Borat og Bruno. På den ene siden driter Jespersen ut og latterliggjør hvite undergrupper mens rasefremmede invadører trekkes inn i varmen som hyggelige og sympatiske med personlige egenskaper.

På den andre siden vokter han seg vel for å gjøre narr av og håne jøder og HoloCa$h-løgnene deres eller frimurerne eller sosialister og kommunister eller whigger-kulturen eller andre politisk korrekte grupper. Totalt sett virker Otto Jespersen så kosher og politisk korrekt at det nærmest er kjedelig selv om enkelte av sketsjene er morsomme.