Dette ga USA nærmest panikk. De var fremdeles uten konkurranse sterkest i verden med god margin, men målet så ut til å gli fra dem. Oljen i USA nådde sin topp og avhengigheten av olje fra andre land som lå langt unna var stor og en strategisk trussel av første klasse. I tillegg kom Israel's stadig vanskeligere situasjon fordi stadig flere fikk folkemordet på palestinerne og jødenes arroganse i vrangstrupen.

Så gikk det slag i slag; Vi fikk 9/11 og invasjonen av Afghanistan og noe senere løgnene om masseødeleggelsesvåpen i Irak og invasjonen av det landet. Irak sin olje ble overtatt og store deler transportert til Israel gjennom rørledningen til Haifa.

Og nå er det Iran som er i siktet til den amerikanske militærmaskinen. USA har store kamptrente styrker i Irak og Afghanistan og baser med fly, tropper og marinestyrker i en tett ring rundt Iran. Angrepet på Iran er kun et spørsmål om amerikansk timing, men de kan ikke drøye så lenge.

Kartet over viser oljefeltene i Midt-Østen med Iran som en stor og sentral oljekilde. Selv om USA kontrollerer både Irak og hele den arabiske halvøya og egentlig ikke trenger Irans olje vil det likevel være viktig å overta den slik at de kan hindre andre, spesielt Kina og India, i å gjøre nytte av den.

Iran er dessuten frekk nok til å motsette seg amerikansk diktat i saker som gjelder Israel og utvikling av kjernekraft for fredelige formål på egen hånd. Overfor USA er dette å betrakte som majestetsfornærmelse og da Ahmadinejad på toppen av det hele gikk åpent ut og trakk verdens nye religiøse dogme om de 6 millioner i tvil var hans og Iran's skjebne beseglet.

Iran på sin side prøver etter beste evne å finne allierte og mektige venner som de kan søke tilflukt hos, men forgjeves. Det lengste de har kommet er observatørstatus i SCO (Commonwealth of Independent States). De blå på bildet over er SCO-stater mens de grønne er observatører. I løpet av 2010 kansellerte Russland en leveringsavtale om raketter til Iran og deltar nå på USA sin side selv om det er motvillig og nølende og prøver å bremse prosessen om å knuse Iran.

Det strategiske problemet for Iran er at det er totalt innringet og står alene når angrepet fra Israel og USA kommer. Alle de andre landene USA ser på som erkefiender, Venezuela, Russland, Nord-Korea og Kina, har et strategisk rom de kan koble seg opp mot mens Iran er isolert. Det gir Iran kun to valgmuligheter: Enten underlegge seg litt etter litt og håpe noe utenfor dem vil skje som forrykker maktbalansen eller kjøre det selvstendige løpet sitt fullt ut og bli knust. For meg ser det ut til at de velger den siste varianten.

Kartet over viser Iran's forsøk på allianse som kunne reddet det fra et militært angrep fra USA. Utrolig nok har India gjort en avtale om kjøp av store mengder gass som blir fraktet i rørledning gjennom det sydlige Pakistan. Bildet under. Like etter at den avtalen var undertegnet skjedde Mumbay-terroren og de politiske mordene og destabiliseringen av Pakistan som er trappet opp med amerikanske droneangrep. Parallelt med det har USA satt igang den såkalte grønne revolusjonen inne i Iran ved bruk av iranske forrædere.

Denne type destabilisering er en angloamerikansk spesialitet som tvinger regjeringen i land de ønsker å destabilisere til å slå ned landets egne borgere. Siden Iran er en fleretnisk stat har USA stor sannsynlighet til å lykkes. Tilsvarende gjelder for alle land i reionen. Vi så parallelt med dette omfattende etniske opptøyer i de to kinesiske provinsne Tibet og Xinjiang. Og for ikke å glemme Georgia's brutale angrep på Sør-Ossetia som Russland slo tilbake.

USA led også et smertelig nederlag i Ukraina hvor den russiskvennlige Viktor Yanukovych reddet Ukraina ut av USA's kolonigrep enn så lenge.

Jeg måtte forbedre kartet over litt med en sperrelinje over det Indiske Hav for hånd fordi sperringen av Eurasia er like efektiv der som til de andre havene. Den sterkt røde markeringen er jernteppet rundt Eurasia med de såkalte randstatene eller "The Rimland" eller "Den indre Halvmåne" som Mackinder kalte området markert i lyserødt. I dette randområdet eller indre halvmåne rundt det eurasiske Kjernelandet har Iran den mest strategiske plassering av alle land. Årsaken er at et fortsatt fritt Iran som ikke lenger er under angrep fra USA og dens lakeistater har Russland fri ferdsel til et av tre storhav, Det Indiske Hav, uten å krysse andre land (enn Iran). Det Indiske Hav vil i fremtiden være det strategiske kjernehavet verden dreier seg rundt.

Det er årsaken til at Nord-Korea har fått være i relativ fred på tross av utviklling av atomvåpen mens Iran skal tas for enhver pris basert på løgner og krigshissing. Nord-Korea gir Eurasia ingen strategiske fordeler mens et fritt Iran som blir latt i fred vil bryte hele det strategiske overtaket USA og deres lakeistater i dag har. Derfor vil Iran bli slaktet militært om det ikke lykkes USA å destabilisere landet og overta det innenfra.

Bildet over viser USA's mareritt; Iran, Pakistan og India som samarbeidende land med kystlinje mot Det indiske Hav. Umulig å forstille meg at det kan aksepteres i Pentagon. USA's angrepskriger mot det eurasiske kjerneland kan selvsagt ikke markedsføres som de Imperialistiske angrepskrigene de er, men må kamufleres som "krig mot terror" eller "krig mot ekstremisme" eller "krig mot islamisme". Et annet poeng er at USA og dets lakeistater definerer krigene i Sentralasia som lovlige preventive forsvarskriger fordi sentralasiatisk ekstremisme truer deres egen sikkerhet på hjemmebane. Massemedia kjører hatefull krigspropaganda jevnlig for å demonisere lederne i disse landene.

Før USA kunne gå til militært angrep på Iran, slik som de har planlagt i tyve år, måtte de omdirigere olje og gass utenom iransk, syrisk og libanesisk territorium. Det er nå gjort slik kartet over viser og krigen vil komme raskt.

Hva kan så Iran i beste fall håpe på? Gjennom riktig bruk av taktiske midler, som raske småbåter væpnet med raketter og torpedoer, kan de påføre USA et propagandanederlag og vinne moralske seire. Utfallet av slaktingen av Iran er viss. Når USA angriper knuses Iran. Men Iran vil kunne levere en heltemodig kamp som vil bli til legender og fortelles så lenge det finnes mennesker på denne jorden som setter Friheten i høysetet. På bildet over demonstrerer Iran en slik taktikk for å sperre Hormuz-stredet hvor 40% av verdens tankbåtfrakt med olje passerer.