En hvit rose er et glimrende symbol på den frihetskampen Vigrid i dag fører mot det internasjonale zionistiske Imperiets diktatur over oss. Norge blir idag hjernevasket til underkastelse av en politikerkaste som ikke fort nok kan få oss utryddet gjennom påvirkning til selvhat og selvoppgivelse med påfølgende etnisk rensing og til slutt......

Rosen er en knopp som streber oppover mot solens lys og er i ferd med å springe ut i full blomst. Slik er det med Vigrid også. Vi er også i knoppfasen og streber etter vekst, modenhet og solens lys symbolisert ved vårt tegn for sol og liv i form av livstreet i en krans av eikeløv. Den hvite rosen og livstreet gir derfor en forsterkende symboleffekt om et nytt liv for den nordiske ætt. Også kalt den hvite rase.

Nå er det ikke første gang i historien at noen har tatt den hvite rosen i bruk som sitt symbol for sin frihetskamp. Kanskje mest kjent er den engelske Rosekrigen hvor York hadde en hvit rose og Lancaster en rød rose som symbol. Både York'ene og Lancaster'ene var av samme ætt ved navn Plantagenet. Da de to ættene hadde utryddet det meste av hverandre i innbyrdes strid tok ætten Tudor over og slo sammen de to symbolene. Plantagenet-ætten kom seg aldri etter blodlatingen.

Dette kan symbolisere den idiotiske striden mellom hvite (borgerlige) og røde (sosialistiske) av nordisk ætt. Mens fløyene strides om idiotiske småting utryddes selve folket og andre raser vil ta over. Som vi ser er prossessen allerede kommet langt.

En annen gruppe som også symboliserer Vigrid's kamp i dag er gruppen av ungdommer med sentrum i München i Sør-Tyskland som tok opp kampen mot det de så som et diktatorisk system som de med sin anti-autoritære legning ikke ville tilpasse seg.

Akkurat slik vi i Vigrid tar opp kampen for Frihet mot et internasjonalt diktatur som utvikler seg til en fascistisk politistat. Med vår anti-autoritære legning nekter vi å akseptere utviklingen av et slikt fascistisk diktatur kombinert med utryddelse av oss som folk. Fra venstre ser vi Hans Scholl, søsteren Sophie og vennen Christoph Probst.

I juni 1942 sendte gruppen "Weisse Rose" (Hvite Rose) ut sitt 1 flygeblad. Her er teksten det starter med:

"Intet er så uverdig for en sivilisert nasjon som å tillate seg selv å bli "styrt" uten opposisjon av en uansvarlig klikk som har sunket til sitt laveste nivå. Det er i dag sikkert at enhver ærlig tysker skammer seg over sin regjering.......

.......Hvis det tyske folk allerede er så korrupt og åndelig knust at de ikke løfter en hånd,......, hvis de overgir mennesket's høyeste prinsipp, det som hever det over alle andre av naturens skapninger; den frie vilje; hvis de gir opp viljen til å utføre avgjørende handling og snu historiens hjul........hvis de er så totalt uten personlig mot har de allerede gått langt på den veien som gjør dem til en åndsforlatt og feig masse - da, ja, da har de fortjent sin egen undergang".

Ja, det er hvordan gruppen "Hvite Rose" i München startet sitt 1. flygeblad. Sofie Scholl fikk et slikt blad på universitetet og gjenkjente teksten. Ganske riktig, da hun kom hjem innrømte broren at han og de andre kameratene hans sto bak. Blant dem Alexander Schmorell og Willi Graf.

Vigrid kunne ikke formulert det bedre selv for dagens situasjon i Norge, ja, i hele den hvite verden. Det er bare å bytte ut ordet tysker med nordmann, svenske, sveitser eller en annen nasjonalitet.

Det var nok ingen tilfeldighet at Hvite Rose ble dannet i fristaten Bayern med dens motstand mot nord-Tyskland og det mange oppfattet som Prøyssisk dominans i landet. Tidligere hadde en kommunistgruppe tatt makten og var slått ned etter at den startet med de typiske kommunistiske massemordene av "klassefiender". Den 9. november 1923 gjorde Hitler og hans allierte et kupp-forsøk mot den reaksjonære bayerske regjeringen som tok skritt til å løsrive Bayern og forbød NSDAP sin avis "Der Beobachter".

Flere nasjonalsosialister ble drept da kuppet ble slått ned. De ble gjort til martyrer og NSDAP dyppet et av flaggene sine i blodet og fikk dermed et av sine mest verdifulle klenodier: "Die Blutfahne" (Blodflagget). På bildet over samler NSDAP seg bak piggtrådsperringer med Heinrich Himmler som holder det tyske rikskrigsflagget.

Hvert eneste år etter at NSDAP kom til makten i Tyskland på demokratisk og lovlig vis i 1933 samlet topp-lederne seg hver 9. november i München og holdt taler i Feldherrnhalle som var minnested for de falne. Her mintes de ofrene for kuppforsøket i 1923. Bildet er fra samlingen i 1934.

Midt på bildet i forreste rekke har vi fra venstre fredsmartyren Rudolf Hess, som angivelig ble myrdet i Berlin 17. august 1987 før muren kunne rives. Til høyre for han ser vi Heinrich Himmler som overga seg til britene i mai 1945 og ble høyst sannsynlig myrdet av dem kort etter fordi han kunne bevise at krigspropagandaen deres var løgn. Med Himmler i live intet Nürnburg-tribunal. Til høyre for Himmler igjen står Adolf Hitler.

I 1923 var det nasjonalsosialistene som ofret livet i kamp mot et undertrykkende og veikt regime som ødela Tyskland ved å la Versailles-diktatet gjelde. Hitler og hans folk skaffet Tyskland orden, velstand og frihet fra Versailles-tyranniet. Dette tålte ikke den internasjonale jødedommen som erklærte krig mot Tyskland i mars 1933. Etter noen års manøvrering fikk de krigen sin i september 1939. Alle Hitler's fredsforslag ble avvist og i 1942 vedtok de jødeallierte den uhørte erklæringen om at man kun godtok at Tyskland kapitulerte betingelsesløst. En uhyrlighet som kostet millioner sivile livet.

Når en nasjon er i krig er det dødsstraff for sabotasje av krigsinnsatsen. Da "Hvite Rose" ble tatt i mars 1943 ble Hans og Sofie Scholl og Christoph Probst dømt til døden og henrettet. Han som gjenkjente Hans og Sofie da de spredde det siste flygebladet på universitet i München var medlem av den stats-støttete organisasjonen Hitler-Jugend. Det som avgjør hvem som blir drept for forræderi og hvem som blir hedret avgjøres av hvem som vinner krigen. Hvite Rose- medlemmer ble drept under krigen. Mannen på bildet blir skutt etter krigen kun fordi han samarbeidet med tyskerne under krigen. Seier er ære - tap er død og vanære.

I dagens Norge kan man sammenligne "Hvite Rose" med Vigrid og Hitler-Jugend med de anti-hvite rasistiske hatorganisasjonene som får stats-støtte for å bekjempe den hvite borgerrettsbevegelsen som Vigrid er en del av. Sammenligningen gjelder kun forholdet mellom gruppe og maktelite. Å trekke den patriotiske organisasjonen Hitler-Jugend ned på samme nivå som anti-hvite rasister og selvhatere er grunnløst på alle andre områder.